Crossfit

16 POINT 1

Open 16.1 publiseres om nøyaktig 5 timer og 23 minutter, jeg prøver å ikke tenke på det.

Akkurat det går ikke så bra. Jeg er supernervøs og føler meg i skikkelig dårlig form. Selv om jeg har blitt sterkere det siste året, så er jeg ikke “i form” slik man gjerne burde før en konkurranse. Det hjelper jo godt når instruktøren også påpeker hvor andpusten du er på trening. Det faktum at buksen min ikke ville lukke seg i dag, gjorde ikke selvtilliten bedre.

Open_1.jpgJeg har ingen planer om at dette blir en treningsblogg, men jeg kommer til å skrive om mine opplevelser og tanker rundt Open. Det er første gang jeg deltar og bare det er så utenfor min natur at det må dokumenteres. Hadde jeg for tre år siden møtt meg selv i dag, ville jeg aldri trodd på meg selv om jeg sa at jeg skulle delta på en Crossfit konkurranse.

Frykten min rundt å skrive denne “dagboken” er at de andre som henger på Crossfit Åsane også kommer til å lese dette, det er slikt jeg gjerne vil ha meg frabedt. Jeg driter meg nok ut på selve treningene, trenger dere å lese om hva som faktisk skjer inni hodet mitt også? Neida, dere inspirerer meg, skulle ønske jeg var like sterk som dere.

Om fem timer lar vi det briste eller bære! Eller på lørdag da, som er da jeg skal gjennomføre økten. Whææ!

 

Standard
Crossfit

HONK MY OWN HORN

Honk_2

 

Jeg elsker å slappe av.

Og jeg elsker junk food. Etter en måned med snopefri frem til 21. desember gikk jeg dermed helt amokk! Romjulen er jo basert på mat, det er greit nok, men jeg har latt det fortsette halvveis inn i januar. Du vet når du har SYV tohundregrams-sjokoladeplater, og spiser dem på mindre enn en uke. Eller du kan huske de siste to gangene du spiste McDonald’s mat, fordi det er innenfor den samme uken! Herlighet. På tide med en stopp tenkte jeg.

Honk_7

Men det er så vanskelig!

På søndag planla jeg hvilke dager og når klokken jeg skulle trene i uken som kom. Det var bare å gjennomføre, ingen unntak. Den første dagen med trening kom og jeg var helt utslitt. I dårlig humør, etter en lang arbeidsdag og iskald la jeg meg under 2 dyner før jeg satte på en film og fikk i meg en hel pose med smågodt. Konge start, ikke sant?

Neste dag ville jeg prøve igjen, men hadde en del ærend å gjøre først. Med totalkaos i trafikken på grunn av snø ( <3 ) så tok dette ca. 4 timer i stedet for 2, og jeg var klar for å kaste inn håndkleet. Jeg hadde egentlig gitt opp og planla å bli hjemme da jeg forestilte meg to følelser:

  1. Følelsen av å bli hjemme, pakke seg inn i et teppe og sette på Star Wars.
  2. Følelsen av å ta en varm dusj etter en beinhard treningsøkt, pakke seg inn i et teppe og sette på Star Wars.

Gjett om den andre vant?! Jeg ble overrasket selv. Kastet i meg en skål med havre før tightsen var på og jeg plutselig stod inne på crossfitsenteret og løftet vekter. For en gledens dag!

Honk_5

 

Dermed var jeg i gang igjen.

Jeg er ikke fan av “resolutioners”, noe som var grunnen til at jeg ventet til mars med å melde meg inn på et crossfitsenter. Det er snart to år siden nå. Jeg unngår å klikke på linker som frister med slanketips eller fantastiske før og etter-bilder. Det som fikk meg i gang var å kjenne etter på kroppen. Å høre på hvordan den faktisk har det, og når kroppen din skriker “Are you trying to kill me?!” så er det på tide å la svetten få sprute litt, uansett hvor lang arbeidsdagen føles.

Honk_3

Bildene er fra fjelltur på lørdag, å ikke kalle en 2.5 timers tur i direkte oppoverbakke når det er snø for trening blir for gale!  Watch-en min var fornøyd i alle fall og sa jeg hadde en “Perfect Week!” Jeg fikk et klapp på skulderen og tenker å fortsette suksessen denne uken også.

Hva gjør dere denne uken?

–Angela
Livet som krølltopp

Standard
Crossfit

SØKNAD OM STATSBORGERSKAP

Syv år mellom 7 fjell

Jeg kaller meg selv Bergenser, men merker at jeg ikke har blitt helt tatt inn i varmen av urbefolkningen her enda. Disse folkene har jo visse krav til å være en del av dem, f.eks. må man kunne flere Bergens-sanger. Jeg har derfor lært meg både “Nystemten” og “Jenter fra Bergen”. Man bør være Brann-supporter, for en som hater fotball er dette en større utfordring. Det jeg kan briefe med er at jeg har servert kaffe og pølser på Brann Stadion i mange år, så det får være godt nok. Den klassiske syv-fjellsturen er obligatorisk hver vår, og utenom dette så er vi Bergensere over middels giret på å pese oss opp Stoltzekleivens ca. 908 trappetrinn så svetten spruter til alle kanter.

Stoltzen_1

Dette har vært mitt prosjekt i sommer.

Jeg begynte å ta min egen tid på Stoltzen opp, det har jeg skjønt at man skal gjøre, for å så sammenligne meg med andre Bergensere. I perioden 14. mai til 8. november har jeg dratt meg selv opp disse uovervinnelige trappene kun med mål om å forbedre meg selv. I mai var tiden på 28  minutter og 30 sekund, mens persen er på hele 23 minutter og 59 sekunder. Nei, jeg jukset ikke på det ene sekundet.

I går tok jeg rekord på å bruke lengst mulig tid.

Når kroppen dvasker seg hjemme i stedet for å trene hele høsten, og det attpåtil er dagen derpå, kan man ikke forvente mye. Jeg hadde allikevel satset på å ikke forverre den verste tiden min da, men slik gikk det. Ikke nok med det; appen jeg har brukt for å skrive tiden på alle etter-bildene hadde bestemt seg for å beint frem fjerne fonten jeg bruker.

Stoltzen_2

Så her ser du det, min “big failure” med hele 29 minutt og 30 sekund. Neste gang må det jo bare bli bedre, man får ikke Bergensk statsborgerskap med en slik tid.

– Angela

Livet som krølltopp

Standard
Crossfit

CONFESSIONS OF A CROSSFITER

Tilgi meg, jeg har syndet. Det er fredag kveld og jeg skulle akkuratt kommet ut av dusjen etter en god økt med Crossfit nå. Istedet sitter jeg her med et stort glass øl, smågodt og ostepopen som tyter ut ørene på meg. Jeg gikk ikke på trening i dag. Jeg dro ikke på trening denne uken faktisk. Og hvorfor?

IMG_0372

Det har vært en så alminnelig uke som overhode mulig. Hvis livet er A4, så er denne uken malen. Jeg har jobbet helt vanlig arbeidsmengde til helt vanlige tider. Adam har bragt meg sunn og god middag hver dag, og agendaen har vært helt tom. Med våte drømmer om svette timer i boxen sitter jeg her på fredagskvelden og har ikke vært utenfor leiligheten på fem dager.

Samtidig leser jeg artikkel opp og artikkel ned om hvordan man skal komme seg ut i høstmørket. Hva man skal gjøre for å unngå å synke dypt ned i sofaen med et maraton av min nye favorittserie Hæsjtagg og det er følgende:

  • Sov nok. (Check! Åtte timer eller mer er ny standard her i huset.)
  • Ha gode morgenrutiner. (Check! Stor frokost og begeistring i en kopp hver eneste dag.)
  • Logg av. (Check! Slår av internett kl. 21 hver kveld.)
  • Ha en treningsplan nedskrevet. (Check!)
  • Ta på kult treningstøy. (Check!)
  • Bestem deg for å gjennomføre. (Det må jo være her det svikter, alle andre faktorer er på plass.)
Det her er mine confessions.

Når andre kommer med treningstips sier kompisen “Please, hun driver med crossfit” og folk backer off. Når jeg må huke av på aktivtetsnivå velger jeg alltid middels aktiv, eller mer. Når budmannen bringer iMacs svarer jeg at jeg fint kan løfte dem selv og er sterkere enn jeg ser ut – men det i alle fall sant.

Crossfit, jeg håper du kan tilgi meg, så skal jeg komme meg tilbake i neste uke. Jeg lover.

Standard
Personlig

MY SUNDAY MORNING

Sunday_typo_1Sunday-morningSunday_1

Det var snakk om en morgenstund med gull i munn, søndag morgen hos oss må jo være definisjonen av dette, mener jeg. Jeg elsker søndager og synes livet bare er fint på disse dagene. Enten man tilbringer den i sofaen med sine beste venner på Netflix, får gjort unna husarbeid eller tar seg en ekstra lang fjelltur. Det er fint at alle gjør sin greie, er i en slags dvalemodus for seg selv, og at det er stille over alt. I alle fall inntil man drar på søndagsbesøk til familien…

Selv planlegger jeg å ta Sindre med på en treningsøkt han (og jeg) egentlig ikke liker bare for å komme litt utav komfortsonen. Når det gjelder trening så har jeg det alltid mest gøy når det er en økt jeg gruer meg til, da er det kun én vei utav det.

Hvordan ser din søndag ut?

Sunday_2

Hvis du skal lese blogger hele dagen, følg meg på Bloglovin’.   Livet som krølltopp

Standard
Crossfit, Personlig

IKKE GOD PÅ FERIE

Ferie_1Jeg har ferie og det føles rart, det er ikke noe jeg er flink til. Her er en sommerliste:

Hva skal du gjøre i sommer?

Jeg ble nærmest tvunget ut i ferie, så planen er å slappe av og nyte alle dagene for meg selv.

Hvor lenge har du fri?
9 dager.

Hva har du virkelig lyst til å bruke tiden på?
Treffe vennene mine igjen, jeg er flink til å være opptatt sånn ellers.

Hva tror du du egentlig kommer til å bruke den på?
Catche opp med internett og gå turer i fjellet.

Hva ser du mest fram til?
Jeg hører snakk om grilling, pool-party og Crossfit.

Hva kan gå feil?
Hvis jeg gror fast foran skjermen og en uke plutselig er over.

Hvem kommer du til å henge mest med?
Kjæresten min, kommer ikke unna ham.

Hva kommer du til å bruke mest penger på?
Treningsklær. (Check!)

Kommer du til å bli brun?
Med solfaktor 20 hver dag i Bergen tviler jeg på det.

Hva vil du si til ditt ferie-jeg?
Hver dag trenger ikke å være en fest.

Hva kommer du til å spise?
Massevis av egg. Jeg liker det nå.

Hva kommer du til å drikke?
Tran.

Hva kommer til å gjøre sommeren ekstra bra?
Hvis jeg løfter littegrann tyngre og løper littegrann fortere.

Hva er du bekymret for?
Butikken min, alltid.

Hva blir ekstra spesielt akkurat denne sommeren?
At kjæresten har fått seg jobb, så det er liksom bare meg her.

Hvordan vil du huske sommeren, når den er over?
Jeg vil huske disse ni dagene som om de var en hel sommer alene.

 

Listen kommer herfra, takk for lånet.

Livet som krølltopp

Standard
Crossfit

OPEN 15.5

Open_1 Open_2Open_4 Open_5 Open_3Open_10Open_6 Open_9Open_12

Crossfit Open arrangeres årlig og består av fem uker hvor man kjemper seg gjennom forskjellige WODs. I helgen gikk de siste øktene for i år, og det er helt utrolig å se på innsatsen til de som deltar. Jeg har ikke vært med selv, men jeg lover at neste år så er jeg der. Å få være en del av det Crossfit-samfunnet vi har, med heiagjeng og oppmuntrende rop til atletene er noe helt for seg selv. Stemningen i boxen denne lørdagen var sinnsyk og jeg er mektig imponert over resultatene disse menneskene fikk. Jeg lar bildene tale for seg selv.

Standard
Crossfit

PERS

Pers_2

Etter økten var jeg bare sur, trampet inn i garderoben med hengende hode. Jeg håpet at ingen skulle slå av en prat der og da. Flere og flere kom inn, så jeg gikk ut igjen for å tøye og være litt for meg selv, men det er alltid noen som klarer å ha noe å si, og det er alltid støttende. “Hvordan gikk det med deg, egentlig?” spurte hun ene. “Jeg klarte det jo”, svarer jeg. “Men hodet hang etter kroppen”. Det handler bare om å bestemme seg.

Det er så utrolig frustrerende når man gjennomfører en økt og setter ny personlig rekord i ikke bare én, men to øvelser, og ender opp med å være sur fordi man kunne gjort det bedre. Jeg har oppdaget at selv med mine to økter i uken så har jeg hatt enorm fremgang i det siste, jeg bare tror ikke på det selv. Når jeg kommer på trening får vi gjerne beskjed om å løfte et visst antall kilo,  men jeg skalerer ned som en helt. Når vi skal løfte 60 kg starter jeg på 35, og har plutselig tatt 15 repetisjoner på ett minutt og femtifem sekunder. Da løfter man for lett.

Jeg er ikke så god på egentrening fordi jeg trenger et realt push og en realitetssjekk samtidig. Det at treneren skriker ting som “Du blir ikke verdensmester av å se på!” eller publikum roper “Ikke stå der og synes synd på deg selv!” – det er slike ting som får meg igang. Dermed har jeg egentlig droppet hele egentreningsgreiene, det er ikke for meg.

Inntil nå; jeg har bestemt meg! Det handler bare om å få kontroll på hvor mye vekter jeg egentlig klarer å løfte. Nå blir det egentrening, men bare med styrke istedet. Ingen WOD og intensive Crossfit-økter, kun stangen og meg. Vet du, da jeg testet ut dette i går ble det ny personlig rekord i backsquat; jeg bestemte meg for et visst antall kilo, men gikk hele 10 kilo høyere enn det igjen! Det er det som er så fint med trening; man har alltid et område å forbedre seg på, så lenge man vil det selv.

Standard