You are a badass

Yes, you!

Denne boken er dronningen av selvhjelp-kategorien, og før du lukker fanen fordi du leste ordet “selvhjelp”, la meg forklare:

Bokens tittel “You are a BADASS – How to stop doubting your greatness and start living an awesome life” kan virke litt heftig. Selv har jeg hørt denne på lydbok ikke mindre enn 3 ganger siden januar, og da jeg fant den i bokformat stupte jeg baklengs-salto av glede.

Denne boken har hjulpet meg gjennom så mye hittil i år:

Jeg hørte på den på vei til første kveld som konfirmantleder. Selvfølgelig var jeg dritnervøs og freaket litt ut på samme måte som de andre gjorde. Allikevel fremstod jeg som rolig, avslappet og kontrollert. Har du møtt meg så vet du at det er tre ord man ALDRI bruker for å beskrive meg og det er rolig, avslappet og kontrollert, men denne boken hjalp meg å oppnå akkuratt det.
Bussturen til og fra jobb hver dag er ikke alltid like gøy, spesielt når jeg må dra hjemmefra kl. 06:52 for å rekke livet. Å føle seg litt badass da gjør at den lange reisen ikke blir fullt så dritt som den kan være noen ganger; for eksempel når det er pøsregn og bussen er trykket full av studenter, slik at man blir direkte klemt i døren og stående utenfor når bussen kjører.
Min første kjøretime! Etter dagens kjøretime på motorvei med 80 i fartsgrense, fletteregler og vikeplikt lengter jeg litt tilbake til denne dagen. Men jeg var vel så nervøs for å kjøre rundt i 30 på Tertnes som jeg er i dag i 80 på motorveien, så alt er relativt.
Selvfølgelig var dette motivasjonen på vei til Open-øktene, men de skal jeg ikke snakke så mye mer om, det var vi vel enige om? For dere som synes at jeg er superduperflink som trener; jeg har ikke sett innsiden av Crossfit Åsane siden 17.5! #disclaimer

Love yourself

Hvis du har lyst på en liten pick-me-up av en lydbok er denne for deg. Den vil overbevise deg om at du faktisk er et helt rått menneske, og at hvis du putter bra ting ut i verden så vil de komme tilbake til deg. Skal du lese én selvhjelps-bok i år, så er det denne. Den oppsummerer alt som alle andre skriver om, og det med en god dose humor – og det vet jeg at du liker!

Tips gjerne om gode bøker i samme sjanger under!

Crossfit

Open 2017

Open is a rollercoaster

Vårens fem mest intense uker er nå passert, Crossfit Open er over for i år. For en berg-og-dalbane av følelser det har vært! Foruten at jeg syntes 17.2 var litt kjedelig, har det vært en tid som har utfordret meg, gitt meg selvtillit og treningsglede for å ikke snakke om mestringsfølelse. Jeg deltok for første gang i fjor og digget det!

Her er en kort oppsummering, økt for økt

17.1

Da jeg overrasket meg selv såpass mye at jeg ikke trodde mine egne øyne. Jeg gliste helt til neste fredag etter den økten der. Les innlegget: Slik gikk 17.1

17.2

Når man ikke mestrer den ene øvelsen, uansett hvor mye man skalerer den, så går det ikke helt veien. Her er innlegget om 17.2: Open 17.2 var litt drit.

17.3

Det gikk oppover igjen da jeg perset i snatch, og det etter en mindre oppløftende helg. Innlegget A Snatch Workout leser du her.

17.4

På 17.4 gikk det jo helt gale! Økten var den samme som 16.4, men jeg ble dømt feil og måtte ta økten to ganger. Skrekk / gladhistorien står skrevet her: Viljestyrke på 17.4.

17.5

Vi avslutter med manglende selvtillit på 17.5; mine bittesmå vekter kan du lese alt om her: Få mer selvtillit.

Det er litt trist, og samtidig litt deilig at jeg nå er ferdig med denne konkurransen. Det er supergøy å delta, samtidig kjenner jeg at jeg har lyst å komme meg litt “videre”, faktisk trene på svakhetene mine og bruke tiden i boxen til lange, svette og tunge økter.

Visste du at Livet som Krølltopp har sin egen Facebookside?

Crossfit

Tightsometer: Reebok ONE Series

Jeg vet dere alle har ventet på dette like lenge som meg:

TIGHTSOMETER IS BACK!

Det var i april 2016 at jeg hadde den første, og hittil eneste, tightsometer-spalten her hos Livet som Krølltopp. Jeg som aldri kjøper meg nytt treningstøy hadde et ønske om en guide på hvilke tights man bør velge. Grunnen til at jeg aldri kjøper nytt treningstøy er at jeg ikke blir fornøyd med alt fra passform til svettemerker, og dermed velger jeg å heller bruke de få antrekkene jeg har.

Det var under Open i fjor at jeg bestemte meg for å handle inn litt nytt. Da jeg i februar året etter innså at jeg enda ikke hadde gjort dette gikk jeg til innkjøp av hele 2 nye tights-er! Denne varianten heter Reebok ONE Series – Coal og er handlet hos G-max. T-skjorten er fra WOD butikken og genseren fra tights.no, mens skoene er gamle Nano 3.0 for de som husker så langt tilbake i tid.

La oss gå rett på sak, her er min vurdering av Reebok ONE Series

Komfort: Tightsen er digg fordi den har et mer tøy-lignende stoff enn mange andre treningsvarianter. Den har ingen store strikker, men heller et godt og stort “bånd” som holder den på plass. Karakter: 6.

Sitter godt over magen: Til tross for manglende stor strikk så sitter den godt over magen og er komfortabel både til å chille i, i tillegg til trening. Karakter: 5.

Sklir: Denne sklir mer på beina enn fra magen faktisk. Karakter: 4.

Svettemerker: Med tanke på at det er mer tøy enn syntetisk følelse så er det lettere å få svettemerker i denne, men ikke noe veldig som hemmer meg i å trene med den. Karakter: 5.

Annet: Disse modellene er store i størrelsen! Jeg har en som er i samme serie i str. medium, og den er såpass stor at jeg ikke kan trene i den. Denne jeg har på meg her er str. S og passer meg bra, men er litt lang. (Jeg er 159cm høy).

Ordinær pris: 600 kr.

Alt i alt en konge tights! Om du ikke digger den for å være superbehagelig så kan man i alle fall digge designet!

Har du en favoritt-tights selv? Legg igjen en kommentar under med gode tips!

Les flere Tightsometer-innlegg her.

Crossfit

Få mer selvtillit

Du må få litt mer selvtillit!

Dette var kommentaren jeg fikk av instruktør Øystein etter Open 17.5. Den siste økten bestod av 10 runder med disse to øvelsene: 9 thrusters og 35 single unders (hoppetau). Som i alle de andre øktene tok jeg den skalerte versjonen, det vil si en litt enklere variant med lettere vekter. På RX var det double unders (to hopp pr. snurr med tauet), som jeg ble litt skuffet over at jeg ikke fikk. Jeg er skuffet fordi jeg har faktisk øvd som en helt på å klare mer enn 2 DU’s om gangen, og har blitt bedre.

10 rounds for time

På denne økten hadde man 40 minutter på å fullføre de 10 rundene, jeg innstilte meg på å i alle fall klare å bli ferdig på den tiden. HVIS jeg klarte det på under 30 minutter ble jeg superfornøyd, tenkte jeg på forhånd. Lørdagen kom, stemningen i boxen var på topp og jeg holdt på å drite på meg av nervøsitet. Denne dagen hadde jeg også klart å overtale en viss BFF om å komme å se på, noe jeg fort angret på da det gjorde meg enda mer nervøs enn til vanlig.

Faen i båten

Det var en lang og hard økt som slet på meg psykisk. Jeg hadde god støtte av folkene rundt meg; fikk ikke lov å se på verken klokken eller hvor langt de andre hadde kommet, måtte bare kjøre på alt jeg hadde. Så det gjorde jeg. Da dommeren sa at det var 2 runder igjen, og jeg trodde det var 4 kjente jeg at det gikk en liten faen i meg. Jeg var så sinnsykt lei av å løfte den stangen 3 og 3 og 3 ganger opp og ned, at jeg gav full gass og løftet 5 og så 4 ganger. Jeg hoppet meg gjennom de 35 repetisjonene, brukte den tiden på å hente inn igjen pusten før jeg var tilbake på 5 og 4 løft. 35 hopp senere var jeg ferdig, kastet fra meg tauet og i det jeg så på klokken var den blitt 18:01! “YES!!!” skrek jeg ut idet jeg falt ned på gulvet. Folk kom bort for å gi meg en high-five, BFF kastet alle vekk og sa “Meg først!” før hun mottok en gjennomvåt klem.

Også var det den selvtilliten da…

Det er vel noe av det jeg har lært gjennom Open, sammen med så mye annet, at jeg faktisk kan klare mer enn jeg selv tror. Å delta på Open gir meg selvtillit, ikke bare under konkurransen men også på de vanlige Crossfit-timene. Etter å ha presset meg selv gjennom fem uker med harde økter føler jeg selv at selvtilliten er litt bedre enn da jeg startet.

Hva gjør du for å øke din selvtillit i hverdagen? Del gjerne i kommentarfeltet under!

Crossfit

Viljestyrke på 17.4

Konkurranse mot meg selv

Jeg ble så glad da Open-økten 17.4 var den samme som i fjor, 16.4! Markløft, wallballs, roing og pushups, en deilig kombinasjon. Dette var en gyllen mulighet til å sjekke om jeg har forbedret meg eller ikke siden fjoråret.

Som dommer hadde jeg med meg min samboer (ja, det er lov) og jeg kjørte gjennom økten så hardt jeg bare kunne! Jeg gav virkelig alt, nektet å gi meg. Markløftene gikk fint, jeg hadde som et mål å ikke få noen “no-reps” på wallballs ettersom jeg fikk en del av det i fjor, og jeg skulle selvfølgelig slå resultatet! I 2016 endte jeg på 29 kalorier roing, så jeg håpte i stillhet på å klare 35 i år.

Dere skal få det i form av live recap:

Jeg ror som en heltinne, tror aldri at jeg har gitt så mye på den romaskinen i hele mitt liv. Tiden teller ned og når det er et minutt igjen innser jeg at jeg ikke kom til å klare det. Inni meg tenker jeg at jeg skal være fornøyd uansett, jeg har virkelig ikke mer å gå på. I det tiden er ute ender jeg på 25 kalorier rodd. Jeg ramler halvveis av romaskinen, ligger på gulvet i noen sekunder før jeg bare må ut. Jeg trenger luft, holder på å begynne å grine. Herregud for en skuffelse! Har jeg trent såpass hardt det siste året, for å så være i dårligere fysisk form enn i fjor? Jeg vet jeg sa at jeg ikke skulle bli skuffet, men shit tårene presser på. Samboeren prøver å si noe, jeg avviser ham og sier at vi bare må kjøre på med hans økt.

Samboeren dømmer meg, og jeg dømmer ham etterpå. Han jobber på og jeg står nå på den andre siden. Jeg teller ned: “11 minutter har gått! 11:30… 12 minutter – kjør på, bare ett minutt igjen!” Han stopper og ser spørrende på meg. “Tiden er ute?” sier han. “Nei! Fortsett!” skriker jeg og vi innser begge at han har dømt meg feil. Han har gitt meg 12 minutter i stedet for 13.

Klar for runde 2!

Gliset kom kjapt tilbake, jeg gjorde det ikke dårligere allikevel! Tvert i mot så gjorde jeg det bedre enn året før. Jeg løp ut i garderoben, slengte i meg en banan og satte meg til å ro sakte for å ikke la beina stivne helt til. Venting er ikke til å holde ut, men jeg kan ikke ta økten med en gang etterpå. For ja, jeg tar den en gang til jeg! Den gleden jeg hadde gav meg ny energi og jeg var så bestemt på å gjøre det bedre enn 16.4. Dermed satte jeg til slutt i gang med en ny runde av Open 17.4.

Det var helt jævlig, la oss være såpass ærlige! Nå visste jeg hvor på klokken jeg måtte ha fullført de forskjellige øvelsene for å klare mine 35 kalorier, men beina var ikke med i det hele tatt. Jeg fikk no-rep etter no-rep på wallballs, men bare kjørte på. Jeg hadde ingenting å tape, viljestyrken jobbet på spreng. Til tross for utmattelsen så endte jeg på 34 kalorier til slutt, og jeg gikk nærmest i bakken av å være så lykkelig!

Jeg har aldri prestert så krevende fysisk tidligere, dette må ha vært en av mine stolteste øyeblikk. At lille, late Krølltoppen på et punkt kom til å kjøre en Crossfit-økt TO ganger, fordi det ble gjort en feil på den første, er noe jeg aldri kunne forestilt meg. Det er slik jeg merker at jeg har vokst av denne “sporten” om man kaller det det. Det føles som at ingenting kan stoppe meg nå!

På lørdag kjøres den siste Open-økten for i år, jeg kan ikke tro at det er over allerede!

Crossfit

A snatch workout

Fotoshoot-søndag!

Det deiligste med å ta Open søndag, (les:natt til mandag) er muligheten for fotoshoot i boxen! Neeeida, men om du ønsker å se noen skikkelige bilder fra Crossfit Åsane så kan du besøke denne nettsiden.

Over her ser du fjeset mitt da Open 17.3 ble annonser og Nicole Carroll sa “This is not a pull-up workout, it’s a snatch workout”. Jeg er ikke noe flink til å snatche … fordi jeg øver aldri på å snatche. Hele konseptet med overhead squat, en million teknikker og det at jeg ikke klarer å huske å bruke skuldrene til å dra vekten opp gjør at det tyngste jeg har løftet noen sinne er rett over 20 kg.

Stronger

Det som gjør at det er gøy med snatch er selvfølgelig å klare det! Da jeg i denne økten overlevde både snatch og pull-up så langt at jeg kunne øke økten til 25 kg ble jeg utrolig glad. Selv om jeg ankom boxen i skikkelig dårlig humør, dro jeg derfra med dette smilet om munnen fordi jeg klarte 1 repetisjon på 25 kg!

Merk, bildet under er “staget” – jeg har ikke dette gliset midt i økten!

Diskusjonen var tapt

Økten i seg selv var helt okei den, det jeg kjente mest på var viktigheten av å ha bestemt seg. Etter en ganske shitty helg klarte jeg på en eller annen måte å dra den slitne kroppen min ut av sofaen, ta bussen i en time og sette i gang med Open 17.3 klokken 21.30 på kvelden. Jeg startet såvidt på noen indre diskusjoner med meg selv, men jeg visste at en av oss kom til å tape uansett så det var bare å dra ut og gjennomføre. Dette er poenget med Open for min del, man gjør det bare! Uansett om man egentlig ønsker, eller egentlig har spist 2 liter Ben & Jerry’s til middag den dagen, så handler det om å gjennomføre og å pushe egne grenser.

Jeg lar Nicole presentere 17.3 denne gangen:

Prior to 8:00, complete:
3 rounds of:
6 jumping chin-over-bar pull-ups, 6 squat snatches, 35 lb (15 kg).
Then, 3 rounds of:
7 jumping chin-over-bar pull-ups, 5 squat snatches, 55 lb (25 kg).

// Her stoppet jeg på 1 snatch @ 25 kg fordi tiden var ute //

*Prior to 12:00, complete 3 rounds of:
8 jumping chin-over-bar pull-ups, 4 squat snatches, 65 lb.
*Prior to 16:00, complete 3 rounds of:
9 jumping chin-over-bar pull-ups, 3 squat snatches, 75 lb.
*Prior to 20:00, complete 3 rounds of:
10 jumping chin-over-bar pull-ups, 2 squat snatches, 95 lb.
Prior to 24:00, complete 3 rounds of:
11 jumping chin-over-bar pull-ups, 1 squat snatch, 105 lb.

Hvilken av de tre Open-øktene er din favoritt så langt?

Crossfit

Open 17.2 var litt drit

Takk for den, Castro!

La oss gå rett på sak, jeg synes at den andre Open-økten i år var litt kjedelig. Den eneste grunnen til det var vanskelighetsnivået. Jeg er sikker på at den er med å skille de beste fra de gjennomsnittlige utøverne, men slik som jeg som tar Open for moro skyld så ble det heller drit enn gøy.

På den skalerte, altså litt enklere varianten, av Open er øvelsene satt opp slik at så og si alle kan klare dem. Men her i 17.2 var pullups en del av økten, og når jeg fremdeles er en slik som ikke klarer å ta en pullup så stoppet det der. Dermed jobbet jeg i 5 minutter av økten, da jeg kom til pullups så stoppet jeg. Så i stedet for å virkelig teste meg selv og ta den helt ut slik som i 17.1, så ble det litt antiklimaks denne gangen. Heldigvis er det 3 WOD-er igjen, og man kan ikke like alt som kommer ens vei.

Open 17.2 standarden var som følger:

Complete as many rounds and reps as possible in 12 minutes of:
2 rounds of:

50-ft. weighted walking lunge, 16 hanging knee-raises, 8 power cleans

Then, 2 rounds of:
50-ft. weighted walking lunge, 16 chin-over-bar pull-ups,

8 power cleans
Etc., alternating between hanging knee-raises and chin-over-bar pull-ups every 2 rounds.

Skalert vekt: 9 kg x 2

Crossfit

Slik gikk 17.1

Den første Open-øken er gjennomført!

Økten bestod av to øvelser som skulle gjennomføres en ganske stor mengde av på maks 20 minutter. Da jeg så WODen tenkte jeg bare “Heeell NO! Dette går ikke folkens!” Jeg kjørte den på mandagen som er det siste tidspunktet man har mulighet, økten må tas mellom fredag og mandag. Andre som allerede hadde tatt den kom med det samme rådet: “Ikke gå for hardt ut i starten!”

Når jeg da satte i gang i full fart og kjente etter så merket jeg det; jeg gikk for hardt ut. Gjorde jeg ikke? Den første runden var over på et lite blunk, planen min var deretter å kjøre 10 og 10 snatch med små pauser mellom. Da jeg skulle ta 20 stykker så gikk det så enkelt og greit at jeg droppet pausen. På den tredje runden tenkte jeg i alle fall ta pause mellom 15 og 15 repetisjoner, men nei, armen min bare fløy i luften 30 ganger uten å stoppe i det hele tatt. “Merkelig!”, tenkte jeg…

Når alt annet kobler ut…

Etterhvert som jeg nærmet meg slutten ble støynivået i boxen høyere og høyere. Noen ropte et eller annet om hvor mange minutter som var igjen, eller var det sekunder? Jeg hørte ikke etter, bare jobbet på og tenkte denne tanken: “Nei, jeg klarer det ikke!!” før jeg et millisekund senere hadde bestemt meg for at det KUN stod på meg mentalt i dette øyeblikket. Jeg var så konsentrert om å komme meg over den boksen til slutt at alt annet forsvant. Instruktøren Øystein skreik meg nærmest i øret, men jeg hørte ham ikke. Jeg bare talte: 11 – 12 – 13 og 14 repetisjoner. Nå var vel tiden ute for lenge siden, jeg hadde ingen kontroll. I det jeg hoppet ned fra boksen på den femtende repetisjonen så jeg opp på klokken som viste 19:58. “JAAAAAA!!!” skreik jeg ut før jeg kollapset på gulvet foran meg. Med to sekunder igjen på klokken klarte jeg å gjennomføre økten.

Jeg kan med hånden på burpee-hjertet si at jeg aldri har vært så lykkelig og stolt av meg selv før. At jeg klarte å fullføre på den første Open-økten innenfor tidsrammen var, og er fremdeles en helt sinnsykt god følelse og jeg kunne ikke vært mer fornøyd!

Her er standarden for WOD-en:

10 Snatches, 15 Burpee Box Jump-Overs

20 Snatche, 15 Burpee Box Jump-Overs

30 Snatches, 15 Burpee Box Jump-Overs

40 Snatche, 15 Burpee Box Jump-Overs

50 Snatches. 15 Burpee Box Jump-Overs

Tidsramme: 20 minutter

Box: 20 inches høyde

Skalert vekt: 9 kg

Følg meg på Bloglovin’ hvis du vil vite hvordan det går med de resterende 4 Open-øktene.

Crossfit

Er du klar for Open 2017?

Vi har endelig kommet til den tiden på året igjen; Crossfit Open!

Før vi setter i gang så vet jeg at alle dere 34 leserne mine helt sikkert har ventet i spenning på store nyheter ettersom at jeg ikke har postet et eneste blogginnlegg på over en måned. Beklager hvis jeg skuffer dere, jeg har hatt mye på plakaten men ikke noen “big news” å komme med. Man må faktisk prioritere av og til, denne miksen av aktiviteter har tatt opp fritiden min den siste måneden:

I midten av januar, omtrent ved forrige innlegg, så startet jeg som kursleder for Humanistisk Konfirmasjon. Dette er et frivillig verv hvor jeg er så heldig at jeg får holde undervisningen for en gjeng 14-åringer. Jeg planlegger og setter opp timene, vi har hatt aktivitetshelg og det er generelt sett litt å bruke tiden sin på hver uke.

Jeg bestemte meg for å prøve å sanke litt voksenpoeng, dermed har jeg begynt å ta kjøretimer. Målet er selvfølgelig å kunne kjøre min egen bil og da blir det fort noen timer i uken som brukes på øving.

Bilbo følte seg litt oversett spesielt i desember og dermed har samboeren og jeg begynt å trene ham litt ekstra. Hunden vår fortjener det beste i verden, og han er virkelig TOP PRIORITY, så bloggingen har fått vike.

Nå er det attpå til tid for Crossfit Open, waddup livet?!

Jeg deltok på Open for første gang i fjor, og jeg storkoste meg. I den ekte ånden av Krølltopp så har jeg prøvd å analysere hvorfor jeg syntes Open var så gøy:

Open er en sosial samling, man samler alle i boxen og jobber mot et mål. Målene er gjerne helt individuelle, men alle gjør fysisk det samme og det synes jeg er kult.
Man får presset seg selv utenfor komfortsonen! Der jeg normalt ville tatt meg en liiiiiten pust i bakken i en vanlig økt kjører jeg bare på under Open. Her gjelder alt eller ingenting.
Det er en enkel måte å måle progresjon i treningen siden det gjentas hvert år. Det er ikke de samme øktene som kjøres, men når en i år klarer en øvelse som ikke ble mestret i fjor så er det ingenting som slår den følelsen!
Jeg spiser mye bedre og drikker mindre alkohol. Fokuset på å få i meg nok og riktig mat er stor, ellers vil jeg ikke kunne prestere godt nok. Der jeg normalt ville knukket en pils på fredagskvelden så lar jeg være, fordi kroppen ikke har godt av det.
Søvn blir prioritert. Jeg dro på trening etter alt for lite søvn i går og manglet 15 burpees for å fullføre økten innenfor tidsrammen. Jeg lover at om jeg hadde sover i 8 timer i stedet for 5 den natten så hadde jeg klart det, og det gjør meg litt sur egentlig.

En av de største grunnene til at jeg liker Open så godt er at jeg tillater meg selv å prioritere trening.

Konkurransen holder på i 5 uker, og da er det faktisk ikke snakk om å droppe en økt for å gjøre noe sosialt eller chille på sofaen i stedet. Treningen blir det viktigste, og med det følger søvn og mat enkelt etter. Hvis jeg til vanlig trener 2 ganger i uken så sliter jeg med å dra på en tredje økt. Om jeg derimot trener 3 ganger på en uke, så blir det plutselig både fire og fem økter. Det baller på seg og jeg virkelig elsker det. Jeg synes Crossfit er noe av det kjekkeste man kan gjøre og jeg er litt lei av å nedprioritere det for andre aktiviteter. Det er ingenting som får meg i så godt humør som treningen, som får meg til å ha lyst å prøve nye ting eller som pusher meg like hard utenfor komfortsonen. Crossfit er det som gir meg selvtillit i alt jeg gjør i hverdagen.

Jeg kjører 17.1 i morgen, bring it on Castro!

ORDFORKLARINGER:

Crossfit Open – En konkurranse hvor man kan kvalifisere til Crossfit Regionals for å så bli med i Crossfit Games. For oss vanlige dødelige gjelder det å delta for moroskyld, eller grunnene beskrevet i dette blogginnlegget.

Boxen – Et Crossfit-treningssenter kalles for en “box”. Boxen i dette tilfellet er altså Crossfit Åsane.

Castro – Dave Castro er “Crossfit’s game maker”. Opens egen Seneca Crane for dere Hunger Games fans

Se alle innleggene fra Crossfit Open 2016 her.