Personlig, Råd fra Krølltoppen

Jobbe som frivillig


WHAT’S IN IT FOR ME?


Jeg har jobbet frivillig som konfirmantleder i Human-Etisk Forbund denne sesongen. En vakker høstdag tikket det inn en e-post som lød “Konfirmantleder i Humanistisk kofirmasjon – noe for deg?” Nei, tenkte jeg og slettet mailen. Eller vent litt… Jeg hentet den tilbake og før jeg visste ordet av det hadde jeg søkt og vært på intervju for å lede en gjeng tenåringer inn i voksenlivet. Forberedelsene startet allerede høsten 2016, mens undervisningen satte i gang i januar og har vart ut hele april. Min oppgave har vært å lage undervisningsopplegg for konfirmanter, overholde fraværslister og oppfølging i forhold til foreldre. Som mange av dere vet jobber jeg i dag som butikksjef, og da jeg fortalte folk om denne lille fritidsaktiviteten fikk jeg spørsmålet; “Hvorfor?”

Hva har jeg fått ut av det å jobbe frivillig?

Det er givende!

Det sies, og er visstnok bevist, at man blir lykkeligere av å hjelpe andre. Jeg har fått gleden av å møte 13 fantastiske, smarte og helt rå ungrommer som jeg har fått lede i nesten fire måneder. Når man ser at de vokser og utvikler seg, så er det absolutt premie nummer én for å gjøre dette.

Jeg har lært mer om egne meninger

Som en norsk kvinne i sent tyveårene har jeg ikke svært mye jeg skal klage på, eller trenger å klage på. Å gjøre meg opp meninger om bekymringer som har vært utenfor min hverdan er ikke noe jeg har tatt veldig stilling til tidligere. Når jeg nå har vært konfirmantleder og stilt de vanskelige spørsmålene, tatt opp ting til diskusjon og skapt debatt … Det har gjort at jeg selv har laget meg en mening om saker som jeg ikke har hatt tidligere.

Konfliktskyskalaen

Jeg har alltid vært veldig konfliktsky! Når man skal være den absolutt autoritære personen i et rom, og i tillegg kunne sette på plass ungdommer som bråker og tuller, så hjelper det ikke å si sånn “Come on, vær stille please”. Å måtte ha såpass kontroll over undervisning, i tillegg til å kunne svare for seg når man kaster ut argumenter har gjort at jeg har blitt mye mindre konfliktsky som person. Faktisk så satt jeg plutselig i en liten debatt hvor jeg tidligere ville latt følelsene ta overhånd og ubehaget stoppe meg, og tenkte: Det er spennende å diskutere med en person som mener det absolutt motsatte av meg!

Menneskene man møter

Foruten selve konfirmantene har jeg blitt kjent med så mange andre mennesker. Slike mennesker som gir deg varme og glede, og som du tenker at virkelig kan bidra med noe i samfunnet. Jeg har pratet om saker jeg ikke visste jeg brydde meg om, med folk som har så utrolig mye kunnskap. Jeg har knyttet gode vennskap som jeg håper at varer lenge. Med noen folk bare klikker det med en gang, det er kult når det klikker med så mange som er så forskjellige.

Jeg har aldri jobbet frivillig på denne måten tidligere, men det er absolutt noe å anbefale! Ja, det har vært travelt og stressende til tider, men jeg har blitt en mye rikere person på veldig mange måter.

Hva kunne du tenke deg å gjøre frivillig for noen andre?

Livet som krølltopp

Standard
Personlig

Livet som Krølltopp / apr.17


HEI BLOGGEN!


De sier at man skal være litt åpen og by på seg selv for å lykkes med denne bloggingen, så i dag kan jeg jo være akkuratt det! Hva skjer i Livet som Krølltopp, foruten ryggsekker, tightsometer og lydbøker kan du gjerne spørre… Sannheten er den at jeg har tatt på meg “litt mye” denne vinteren – noe som har gjort meg ganske asosial, samtidig som jeg er glad for å ha fått så mye ut av de siste månedene!

Dette skjer…

Tidlig i 2017 bestemte jeg meg for å endelig ta lappen, noe jeg kjenner virkelig glede over at jeg nå holder på med. Kjøringen tar allikevel opp en god “chunk” av hverdagen, og dagene har til tider blitt utrolig lange. Utenom dette så deltok jeg på Crossfit Open, som egentlig bare er trening, men allikevel noe jeg brukte en del tid og energi på – for å ikke snakke om bloggingen som fulgte med. Til slutt så har jeg vært konfirmantleder for Humanistisk Konfirmasjon siden januar og til denne uken. Det er første gangen jeg gjør noe slikt, og det har vært utrolig givende. Jeg har virkelig kost meg med en gjeng supersmarte 14-åringer, og denne søndagen skal de konfirmeres. #STOLT

Som dere gjerne har merket i endring av design og type innhold har jeg også jobbet mye med bloggen. Jeg har vært ute på fotoshoots, planlagt innhold og ikke bare blogget i vilden sky. Å jobbe så konkret og målrettet med bloggen har gitt meg mye motivasjon og inspirasjon til å fortsette, fordi det er noe jeg virkelig trives med! At dere er flere som leser den gjør meg også veldig glad!

En lettere timeplan

Nå begynner kjøringen å sitte, konfirmantene konfirmeres og treningen går litt i nye veier for meg og dermed tenker jeg at det bedrer seg nå. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle dere som leser bloggen! Vit at jeg sender både ekte og virtuelle high-fives til dere som deler innleggene mine med venner som kan ha nytte av det jeg skriver – eller bare liker humoren min! Until next time; lev hver dag som en Krølltopp!

Livet som krølltopp

Klem fra Angela

Standard
Råd fra Krølltoppen

Godt for ryggen


PUT YOUR BACK INTO IT


Bruk sekk – det er godt for ryggen!

I dag vil jeg anbefale alle å velge ryggsekk foran veske. Det er mange grunner til det, den første og viktigste er at det er godt for ryggen og skuldrene. Du vet følelsen av å ha en tung veske? Det er ofte den samme følelsen som en lett sekk. Jeg går med ryggsekk hver eneste dag, selv om det eneste jeg har med meg på jobb er mat og batteripakke til telefonen. Det som er deilig er at jeg alltid får plass til alt jeg måtte finne på å drasse med meg i sekken. Hvis jeg må ta med noe hjem fra jobb; sko, klær eller Macen, så passer det fint nedi. I tillegg har jeg som regel noe snacks nedi der, siden det er plass, og det pleier å redde meg på bussturen hjem fra jobb når oksehungeren viser seg på sitt verste.

En annen god grunn til å bruke ransel, som vi sier i Haugesund, er at det er lettere med hverdagsaktivitet. Hvor fristende er det å spasere hjem etter en lang arbeidsdag med en tung veske, slitne skuldre og vonde sko? Nei takk, jeg går for gode sneakers, sekken min og et headset. Å gå fra Åsane og hjem hadde tatt mange timer, men jeg prøver å spasere fra sentrum så ofte jeg kan – det tar meg omtrent en halv time.

Hvordan jeg ble ryggsekk-damen

Jeg jobber som butikksjef, og hadde tidligere en utrolig fin skinnveske fra Knomo som jeg kalte “butikksjef-vesken”. Den var fylt med min MacBook Air, Moleskine kalender, notatbøker, kulepenner, lunsj og diverse småting en dame måtte trenge. Der jeg bodde tidligere tok det meg ikke mer enn 15-20 minutter å dra til jobb, da med bussen. Ettersom jeg gikk med vesken på den samme skulderen hver dag, så ble jeg til slutt skeiv i ryggen. Jeg visste det ikke selv, men etter en dag på Crossfit sa instruktøren at jeg stod skeivt da vi var i planke. Butikksjef-vesken har nesten ikke sett dagslys siden!

Hvor mange ryggsekker trenger man?

Hvis du også har lyst å gjøre noe godt for din egen rygg, så trenger du kun én ryggsekk! Jeg som ikke har all verdens plass i leiligheten har gjort det sånn at jeg donerer vekk en ryggsekk dersom jeg kjøper meg en ny. Jeg eier 4 sekker til en hver tid, men her kommer trikset: Jeg bytter sekk etter humør og antrekk, noe som gjør at det oppfattes som at jeg har ganske mange sekker. Pro tip der altså. Vil du glede ryggen din de kommende årene, velg ryggsekk du også!

Skal vi ta en avstemming i kommentarfeltet? Ryggsekk eller veske?

Livet som krølltopp

Standard
Råd fra Krølltoppen

10 grunner til å få seg hund

I 2015 reiste jeg mye! Jeg fikk muligheten til å dra til London, Berlin, Oslo og en drøss med byer i Italia. Å reise er noe jeg bare  gjøre, så året 2016 startet i samme ånd. Det ble en tur til Paris i mars, og da jeg kom hjem var det en liten valp som ventet på meg! Det er noe jeg har drømt om så lenge jeg kan huske, og jeg er så glad for at jeg endte opp med Bilbo i livet mitt. Jeg har ikke vært på så mye som en roadtrip siden, men her er allikevel 10 grunner til å få seg en hund:

    1. Man starter en familie. Ja, plutselig er man ikke alene lengre og hunden gjør livet så utrolig bra! Den bringer så mye glede og kjærlighet inn i et forhold at det nesten ikke er til å tro på.
    2. Tålmodigheten din vil bli bedre. Det er vanskelig med en valp i hus, og man må forstå at det er en baby. Tålmodigheten settes garantert på prøve, men det er kanskje ikke så dumt det?
    3. Man har ansvar for noen andre. Plutselig var ikke jeg det viktigste i livet mitt lengre, alt handler om hunden nå. Ikke på en dårlig måte, det er fint å ha noen andre å ta vare på.
    4. Prioriteringer kommer på rett sted. Det henger litt sammen med punktet over, men jeg ble nødt å omprioritere hvordan jeg brukte min fritid. Det er ikke lenger snakk om å dra på jobb og så rett ut og møte venner, for jeg skal hjem å lufte hunden først.
    5. Man lærer mye om hunder generelt! Jeg har googlet meg opp og ned i hvordan få hunden til å ditt eller hvordan slutte med datt. Jeg har lært om forskjellige raser og hvordan de oppfører seg og hvilke egenskaper de har.

    6. Det blir en hobby. Jeg har deltatt på både valpekurs og lydighetskurs med Bilbo, og det synes jeg er utrolig morsomt. Å kunne bruke noen timer i uken på noe sosialt for hunden samtidig som det er et sted jeg lærer har gjort meg mer åpen for å prøve andre nye ting også.
    7. Man er aldri alene. Hunden er der, uansett om du vil eller ei. Skal du blogge; hunden er der. Skal du kle på deg; hunden tror det er en lek. Skal du på do: “Oooh – dopapir!” tenker hunden.
    8. Det blir ikke lenger nødvendig å dusje. Jeg vet ikke med deg, men min hund er helt gal på slikking. Både gjester som kommer og meg selv trenger ikke å dusje etter at Bilbo har vært bortpå og kost.
    9. Hunder er underholdende! Herlighet så mye rart en hund kan finne på. Alt kan ansees som en lek, enten det er å jage sin egen hale, leke med gulvteppe eller å hoppe opp og ned mens du lager mat.
    10. Det er det beste du kan gjøre for deg selv. Det finnes dårlige dager i alles liv, men å komme hjem til en valp som blir superglad for å se deg gjør alt så mye bedre!

Vurderer du å hente inn en hund som familiemedlem selv er det mye man må tenke på! Du må være mer enn 100% sikker før du kaster deg ut i det hele, både for hunden og din egen del. Er du på vippepinnen håper jeg at disse grunnen hjalp deg enten den ene eller den andre veien.

Livet som krølltopp

Om Bilbo har sin egen Instagram, spør du? Javisst!

@bilbothechihuahua
Standard
Personlig

Driving with friends

Tid for videoblogg!

Siden jeg jobber med å innhente noen voksenpoeng har jeg bestemt meg for å ta den gode, gamle lappen. Jeg har nå hatt mine 20 kjøretimer og skal i gang med langkjøring og glattkjøring etterhvert. Kjørelæreren synes det er litt dumt at jeg ikke har anledning til å øvelseskjøre utenom timene med ham, fordi man bør øve så mye som mulig. Faktisk anbefaler Statens Vegvesen hele 160 timer kjørt før man tar oppkjøringen. Dermed har jeg en lite overraskelse til ham når vi sees igjen etter påsken…

Jeg har vært så heldig å få låne bil i hele påskeuken! Siden Sindre ikke har kjørt med meg siden jeg ikke visste hvordan man gikk fra tredje til fjerde gir, så tok jeg ham med på kjøretur. Her er dag 1 med øvelseskjøring sammen med kjæresten min, i det som jeg håper blir en videoserie kalt “Driving with friends”. (Søker venner til ny videoserie kalt “Driving with friends”)!

Snurr film!

Husk Full HD folkens.

Hvis du ønsker å følge meg på YouTube er det bare å klikke her.

Livet som krølltopp

Standard
Råd fra Krølltoppen

You are a badass

Yes, you!

Denne boken er dronningen av selvhjelp-kategorien, og før du lukker fanen fordi du leste ordet “selvhjelp”, la meg forklare:

Bokens tittel “You are a BADASS – How to stop doubting your greatness and start living an awesome life” kan virke litt heftig. Selv har jeg hørt denne på lydbok ikke mindre enn 3 ganger siden januar, og da jeg fant den i bokformat stupte jeg baklengs-salto av glede.

Denne boken har hjulpet meg gjennom så mye hittil i år:
  • Jeg hørte på den på vei til første kveld som konfirmantleder. Selvfølgelig var jeg dritnervøs og freaket litt ut på samme måte som de andre gjorde. Allikevel fremstod jeg som rolig, avslappet og kontrollert. Har du møtt meg så vet du at det er tre ord man ALDRI bruker for å beskrive meg og det er rolig, avslappet og kontrollert, men denne boken hjalp meg å oppnå akkuratt det.
  • Bussturen til og fra jobb hver dag er ikke alltid like gøy, spesielt når jeg må dra hjemmefra kl. 06:52 for å rekke livet. Å føle seg litt badass da gjør at den lange reisen ikke blir fullt så dritt som den kan være noen ganger; for eksempel når det er pøsregn og bussen er trykket full av studenter, slik at man blir direkte klemt i døren og stående utenfor når bussen kjører.
  • Min første kjøretime! Etter dagens kjøretime på motorvei med 80 i fartsgrense, fletteregler og vikeplikt lengter jeg litt tilbake til denne dagen. Men jeg var vel så nervøs for å kjøre rundt i 30 på Tertnes som jeg er i dag i 80 på motorveien, så alt er relativt.
  • Selvfølgelig var dette motivasjonen på vei til Open-øktene, men de skal jeg ikke snakke så mye mer om, det var vi vel enige om? For dere som synes at jeg er superduperflink som trener; jeg har ikke sett innsiden av Crossfit Åsane siden 17.5! #disclaimer

Love yourself

Hvis du har lyst på en liten pick-me-up av en lydbok er denne for deg. Den vil overbevise deg om at du faktisk er et helt rått menneske, og at hvis du putter bra ting ut i verden så vil de komme tilbake til deg. Skal du lese én selvhjelps-bok i år, så er det denne. Den oppsummerer alt som alle andre skriver om, og det med en god dose humor – og det vet jeg at du liker!

Livet som krølltopp

Tips gjerne om gode bøker i samme sjanger under!

Standard
Crossfit

Open 2017

Open is a rollercoaster

Vårens fem mest intense uker er nå passert, Crossfit Open er over for i år. For en berg-og-dalbane av følelser det har vært! Foruten at jeg syntes 17.2 var litt kjedelig, har det vært en tid som har utfordret meg, gitt meg selvtillit og treningsglede for å ikke snakke om mestringsfølelse. Jeg deltok for første gang i fjor og digget det!

Her er en kort oppsummering, økt for økt

17.1

Da jeg overrasket meg selv såpass mye at jeg ikke trodde mine egne øyne. Jeg gliste helt til neste fredag etter den økten der. Les innlegget: Slik gikk 17.1

17.2

Når man ikke mestrer den ene øvelsen, uansett hvor mye man skalerer den, så går det ikke helt veien. Her er innlegget om 17.2: Open 17.2 var litt drit.

17.3

Det gikk oppover igjen da jeg perset i snatch, og det etter en mindre oppløftende helg. Innlegget A Snatch Workout leser du her.

17.4

På 17.4 gikk det jo helt gale! Økten var den samme som 16.4, men jeg ble dømt feil og måtte ta økten to ganger. Skrekk / gladhistorien står skrevet her: Viljestyrke på 17.4.

17.5

Vi avslutter med manglende selvtillit på 17.5; mine bittesmå vekter kan du lese alt om her: Få mer selvtillit.

 

Det er litt trist, og samtidig litt deilig at jeg nå er ferdig med denne konkurransen. Det er supergøy å delta, samtidig kjenner jeg at jeg har lyst å komme meg litt “videre”, faktisk trene på svakhetene mine og bruke tiden i boxen til lange, svette og tunge økter.

Visste du at Livet som Krølltopp har sin egen Facebookside?

Livet som krølltopp

Standard
Crossfit

Tightsometer: Reebok ONE Series

Jeg vet dere alle har ventet på dette like lenge som meg:

TIGHTSOMETER IS BACK!

Det var i april 2016 at jeg hadde den første, og hittil eneste, tightsometer-spalten her hos Livet som Krølltopp. Jeg som aldri kjøper meg nytt treningstøy hadde et ønske om en guide på hvilke tights man bør velge. Grunnen til at jeg aldri kjøper nytt treningstøy er at jeg ikke blir fornøyd med alt fra passform til svettemerker, og dermed velger jeg å heller bruke de få antrekkene jeg har.

Det var under Open i fjor at jeg bestemte meg for å handle inn litt nytt. Da jeg i februar året etter innså at jeg enda ikke hadde gjort dette gikk jeg til innkjøp av hele 2 nye tights-er! Denne varianten heter Reebok ONE Series – Coal og er handlet hos G-max. T-skjorten er fra WOD butikken og genseren fra tights.no, mens skoene er gamle Nano 3.0 for de som husker så langt tilbake i tid.

La oss gå rett på sak, her er min vurdering av Reebok ONE Series

Komfort: Tightsen er digg fordi den har et mer tøy-lignende stoff enn mange andre treningsvarianter. Den har ingen store strikker, men heller et godt og stort “bånd” som holder den på plass. Karakter: 6.

Sitter godt over magen: Til tross for manglende stor strikk så sitter den godt over magen og er komfortabel både til å chille i, i tillegg til trening. Karakter: 5.

Sklir: Denne sklir mer på beina enn fra magen faktisk. Karakter: 4.

Svettemerker: Med tanke på at det er mer tøy enn syntetisk følelse så er det lettere å få svettemerker i denne, men ikke noe veldig som hemmer meg i å trene med den. Karakter: 5.

Annet: Disse modellene er store i størrelsen! Jeg har en som er i samme serie i str. medium, og den er såpass stor at jeg ikke kan trene i den. Denne jeg har på meg her er str. S og passer meg bra, men er litt lang. (Jeg er 159cm høy).

Ordinær pris: 600 kr.

Alt i alt en konge tights! Om du ikke digger den for å være superbehagelig så kan man i alle fall digge designet!


Har du en favoritt-tights selv? Legg igjen en kommentar under med gode tips!

Les flere Tightsometer-innlegg her.

Livet som krølltopp

Standard
Crossfit

Få mer selvtillit

Du må få litt mer selvtillit!

Dette var kommentaren jeg fikk av instruktør Øystein etter Open 17.5. Den siste økten bestod av 10 runder med disse to øvelsene: 9 thrusters og 35 single unders (hoppetau). Som i alle de andre øktene tok jeg den skalerte versjonen, det vil si en litt enklere variant med lettere vekter. På RX var det double unders (to hopp pr. snurr med tauet), som jeg ble litt skuffet over at jeg ikke fikk. Jeg er skuffet fordi jeg har faktisk øvd som en helt på å klare mer enn 2 DU’s om gangen, og har blitt bedre.

10 rounds for time

På denne økten hadde man 40 minutter på å fullføre de 10 rundene, jeg innstilte meg på å i alle fall klare å bli ferdig på den tiden. HVIS jeg klarte det på under 30 minutter ble jeg superfornøyd, tenkte jeg på forhånd. Lørdagen kom, stemningen i boxen var på topp og jeg holdt på å drite på meg av nervøsitet. Denne dagen hadde jeg også klart å overtale en viss BFF om å komme å se på, noe jeg fort angret på da det gjorde meg enda mer nervøs enn til vanlig.

Faen i båten

Det var en lang og hard økt som slet på meg psykisk. Jeg hadde god støtte av folkene rundt meg; fikk ikke lov å se på verken klokken eller hvor langt de andre hadde kommet, måtte bare kjøre på alt jeg hadde. Så det gjorde jeg. Da dommeren sa at det var 2 runder igjen, og jeg trodde det var 4 kjente jeg at det gikk en liten faen i meg. Jeg var så sinnsykt lei av å løfte den stangen 3 og 3 og 3 ganger opp og ned, at jeg gav full gass og løftet 5 og så 4 ganger. Jeg hoppet meg gjennom de 35 repetisjonene, brukte den tiden på å hente inn igjen pusten før jeg var tilbake på 5 og 4 løft. 35 hopp senere var jeg ferdig, kastet fra meg tauet og i det jeg så på klokken var den blitt 18:01! “YES!!!” skrek jeg ut idet jeg falt ned på gulvet. Folk kom bort for å gi meg en high-five, BFF kastet alle vekk og sa “Meg først!” før hun mottok en gjennomvåt klem.

Også var det den selvtilliten da…

Det er vel noe av det jeg har lært gjennom Open, sammen med så mye annet, at jeg faktisk kan klare mer enn jeg selv tror. Å delta på Open gir meg selvtillit, ikke bare under konkurransen men også på de vanlige Crossfit-timene. Etter å ha presset meg selv gjennom fem uker med harde økter føler jeg selv at selvtilliten er litt bedre enn da jeg startet.

Hva gjør du for å øke din selvtillit i hverdagen? Del gjerne i kommentarfeltet under!

Livet som krølltopp

Standard
Crossfit

Viljestyrke på 17.4

Konkurranse mot meg selv

Jeg ble så glad da Open-økten 17.4 var den samme som i fjor, 16.4! Markløft, wallballs, roing og pushups, en deilig kombinasjon. Dette var en gyllen mulighet til å sjekke om jeg har forbedret meg eller ikke siden fjoråret.

Som dommer hadde jeg med meg min samboer (ja, det er lov) og jeg kjørte gjennom økten så hardt jeg bare kunne! Jeg gav virkelig alt, nektet å gi meg. Markløftene gikk fint, jeg hadde som et mål å ikke få noen “no-reps” på wallballs ettersom jeg fikk en del av det i fjor, og jeg skulle selvfølgelig slå resultatet! I 2016 endte jeg på 29 kalorier roing, så jeg håpte i stillhet på å klare 35 i år.

Dere skal få det i form av live recap:

Jeg ror som en heltinne, tror aldri at jeg har gitt så mye på den romaskinen i hele mitt liv. Tiden teller ned og når det er et minutt igjen innser jeg at jeg ikke kom til å klare det. Inni meg tenker jeg at jeg skal være fornøyd uansett, jeg har virkelig ikke mer å gå på. I det tiden er ute ender jeg på 25 kalorier rodd. Jeg ramler halvveis av romaskinen, ligger på gulvet i noen sekunder før jeg bare må ut. Jeg trenger luft, holder på å begynne å grine. Herregud for en skuffelse! Har jeg trent såpass hardt det siste året, for å så være i dårligere fysisk form enn i fjor? Jeg vet jeg sa at jeg ikke skulle bli skuffet, men shit tårene presser på. Samboeren prøver å si noe, jeg avviser ham og sier at vi bare må kjøre på med hans økt.

Samboeren dømmer meg, og jeg dømmer ham etterpå. Han jobber på og jeg står nå på den andre siden. Jeg teller ned: “11 minutter har gått! 11:30… 12 minutter – kjør på, bare ett minutt igjen!” Han stopper og ser spørrende på meg. “Tiden er ute?” sier han. “Nei! Fortsett!” skriker jeg og vi innser begge at han har dømt meg feil. Han har gitt meg 12 minutter i stedet for 13.

Klar for runde 2!

Gliset kom kjapt tilbake, jeg gjorde det ikke dårligere allikevel! Tvert i mot så gjorde jeg det bedre enn året før. Jeg løp ut i garderoben, slengte i meg en banan og satte meg til å ro sakte for å ikke la beina stivne helt til. Venting er ikke til å holde ut, men jeg kan ikke ta økten med en gang etterpå. For ja, jeg tar den en gang til jeg! Den gleden jeg hadde gav meg ny energi og jeg var så bestemt på å gjøre det bedre enn 16.4. Dermed satte jeg til slutt i gang med en ny runde av Open 17.4.

Det var helt jævlig, la oss være såpass ærlige! Nå visste jeg hvor på klokken jeg måtte ha fullført de forskjellige øvelsene for å klare mine 35 kalorier, men beina var ikke med i det hele tatt. Jeg fikk no-rep etter no-rep på wallballs, men bare kjørte på. Jeg hadde ingenting å tape, viljestyrken jobbet på spreng. Til tross for utmattelsen så endte jeg på 34 kalorier til slutt, og jeg gikk nærmest i bakken av å være så lykkelig!

Jeg har aldri prestert så krevende fysisk tidligere, dette må ha vært en av mine stolteste øyeblikk. At lille, late Krølltoppen på et punkt kom til å kjøre en Crossfit-økt TO ganger, fordi det ble gjort en feil på den første, er noe jeg aldri kunne forestilt meg. Det er slik jeg merker at jeg har vokst av denne “sporten” om man kaller det det. Det føles som at ingenting kan stoppe meg nå!

På lørdag kjøres den siste Open-økten for i år, jeg kan ikke tro at det er over allerede!

Livet som krølltopp

Standard