Personlig

6 høydepunkt i 2017


ET TILBAKEBLIKK PÅ ÅRET SOM GIKK


Hvorfor er jeg så takknemmelig for året som gikk? Hva skjedde i mitt privatliv som gjorde at jeg nå føler meg bedre og lykkeligere enn året før?

Med over 9700 bilder fra året kan jeg vel si at det har vært et nydelig år fullt av høydepunkter! Når jeg nå skal se tilbake er det allikevel noen ting som må trekkes frem. Jeg føler at 2017 var det året jeg “ble voksen”. Med 2016 som hang over som et mørkt kapittel i livet var jeg klar for å ta skikkelig tak i meg selv da dette året var i gang. Jeg har fått klarnet opp i egne verdier og standpunkt, og jobbet med å finne ut av hva JEG synes er viktig å bruke energi på.

Årets seks høydepunkt:

1: Jobbe som frivillig

Ja, det har definitivt vært det beste med året som gikk. Det at jeg fikk være konfirmantleder for Humanistisk Konfirmasjon var utrolig lærerikt. Jeg føler at det satte standarden for resten av året; det var her jeg ble virkelig kjent med meg selv og egne verdier, samtidig som jeg lærte hvordan man fint kan konfrontere andre uten at verden går under. Det har hjulpet meg i privatlivet, men også på arbeidsplassen. Det var faktisk en kollega som kommenterte det nylig; “Du har alltid vært tøff Angela, men nå er du både tøff og konfronterende!” Og det liker jeg.

2: Førerkortet

At det skulle ta meg et halvt år å ta lappen var for seg selv greit nok, men det var all tiden som gikk til kjøring, oppkjøringen som jeg strøk på og selvfølgelig alle mine dollarbills som bare forsvant ut fra kontoen i det samme de kom inn. Det var jævlig tøft å ta den der lappen syntes jeg. Jeg klarte det jo til slutt, og nå øver jeg på å holde det hele vedlike, for vi har jo ikke bil i livet. Jeg har også sett at det å ha en bil ikke er så viktig for meg som jeg trodde. Å kjøre til og fra jobb i rushtiden er bare tullete, det er til de andre turene som f.eks. IKEA, søppelplassen eller selvfølgelig hjem til familien min, at det er greit med bil. Men da får vi enten låne en bil, eller vi leier en, og dermed sparte vi både miljø og krones på det.

3: Takknemmelighet

I året som gikk har jeg vært så takknemmelig for alt jeg har, og det er jeg selvfølgelig fremdeles. Jeg kan ikke tro hvor heldig jeg er som har en fantastisk jobb, to gode familier, nære venner og ikke minst mat og tak over hodet. Jeg blir så utrolig rørt av at jeg på en forskrudd måte har fått det så bra i livet. Det jeg der i mot ikke er så glad for er å tenke på hvor utrolig mange andre som ikke har det like godt, og det er noe som virkelig går inn på meg. Dermed har jeg bestemt meg for  å være frivillig i 2018 også. Ikke for konfirmanter denne gangen, men for noen som ikke har det så fint her i livet. Jeg har ikke bestemt meg for hvordan jeg skal løse dette i praksis, men jeg tenker å enten hjelpe eldre eller flyktninger. Jeg tenker mye på de som er ensomme eller ikke har så mange rundt seg til å hjelpe. Vil du også gjøre noe for noen andre, sjekk ut frivillig.no for hva som finnes i området.

4: Minimalisme & Zero Waste

2017 var året jeg ble svært interessert i minimalisme & zero waste. Minimalismen kom naturlig etter all ryddingen og KonMari, mens Zero Waste var et mer bevisst valg jeg tok rundt sommertider. Jeg satte meg inn i hvordan man kan leve med mindre søppel og avfall, og selv om jeg har mange mil igjen å gå av den reisen, så har jeg i alle fall kommet noen hundre meter på vei. At miljøet har vært en viktig verdi for meg er ikke noen nyhet, men det er i år at jeg faktisk har begynt å leve utenfor min egen komfortsone for å faktisk endre egne vaner når det gjelder forbruk.

Foto: Christine Fagerbakke // christinecesilie.com

5: Treningsåret

Herlighet jeg er fornøyd med treningsåret som gikk. Én ting er at jeg deltok på mitt første hinderløp og Shape Up Weekend, men hva med alle hverdagsøktene? Nei, det har ikke vært så sinnsykt mange, men jeg har hatt et jevnt og godt år. Jag har ikke hatt noen lengre treningsopphold, og jeg har blitt satan så sterk. I morgen er det Nyttårsløft på agendaen, og jeg blir glad uansett hva jeg løfter, for jeg vet at jeg har prioritert helt riktig i året som gikk og det er jeg utrolig glad for.

6: Friends with benefits

Neida, bare vanlige friends egentlig. Tidligere har jeg følt meg litt som en “loner” her i livet. Jeg jobber mye, har vært veldig sliten og så videre. Mens i 2017 har jeg virkelig tatt tak i det sosiale. Jeg har invitert til henging eller alltid prioritert mine venner når det har vært mulig. Timeplanen har blitt ryddet for å heller være med folk jeg liker enn andre oppgaver som f.eks. å rydde leiligheten. Når jeg ser på bildene fra året som gikk så er det mange smilende ansikt som spiser god mat, drikker øl eller bare er ute i solen og chiller som ser tilbake på meg. Hei til alle venner som leser dette, jeg setter virkelig pris på dere!

 

Det var året som gikk! Vi hadde mange gode stunder, og selvfølgelig noen mindre gode. Jeg velger å sette fokuset der det skinner hardest og satser på at 2018 blir minst et like bra år – men med LITT mer reising.

SaveSave

Livet som krølltopp

SaveSave

SaveSave

SaveSave

Standard
Personlig

Desember via Snapchat


SNAP, STREAK, FILTER … JEG HAR ALDRI VÆRT EN SNAPCHATTER


10 BILDER FRA DESEMBER

Så hvorfor lage desember via Snapchat?

I november måned var jeg så heldig at jeg fikk meg en ny iPhone X! Aaah! Den har verdens beste kamera, og plutselig var jeg den som snappet hele tiden. Tidligere har Snapchat irritert meg litt, når folk sendte meldinger og antok at jeg så dem den samme dagen – hei, til og med den samme uken. Jeg var så sjelden innom appen at jeg tror enkelte av snappene ble foreldet før jeg så dem. Nå derimot, snapper jeg som en helt og tenkte å oppsummere 2017s siste måned i Snaps:

“Da lukter ikke jeg vondt lengre heller” – også kjent som klar for julebord med jobben.

SunDay … Har endelig begynt å spille Dreamfall Chapters igjen! Ja, jeg startet på nytt da det var over et år siden sist. (2nd ja: Jeg spiller på min Mac!)

#buslife Viktig å påpeke livet med buss. Til og fra jobb i hverdagen er det ingen problem, men alle de andre gangene man trenger å forflytte seg skulle jeg gjerne ha hatt en liten Mini Cooper i livet.

Feed my face … Har funnet tidenes beste lunsj: Cottage cheese, vaniljekesam, frosne bær (som har tint), havregryn og litt sukrin gold. Det smaker seriøst som iskrem.

Brilleslangen – Fri på en lørdag og aner ikke hva jeg skal ta meg til, utenom å ta selfie da.

Kjøler ned YT-en – Pleier å handle en YT rett etter trening, men denne gangen hadde jeg medbragt for å spare tid på hjemreisen. Se #buslife for ytterligere informasjon.

Klar for jul – 23. desember etter jobb ser leiligheten min slik ut. Ja ja.

Rocker medbragt på ferjen … Har man fått ny termos, så har man fått ny termos og da må man bruke den med en gang. Dette er på julaften på vei til Haugesund.

Alene på restaurant – Okei, denne er bra! Sindre og jeg skulle møtes på restaurant i byen, og jeg ville prøve noe nytt. Sist vi prøvde å spise her var det helt fullt, og dermed var jeg usikker på om vi skulle få sitteplasser denne dagen. Men joda, der ankommer jeg og Sindre sitter helt innserst som en skikkelig loner. Bildet viser kun 1/3 av selve restauranten, jeg holdt på å falle om av latter.

Nyttårsløftene – Det arrangeres årlig på Crossfit Åsane på nyttårsaften, og endelig fikk jeg anledning til å delta. Vi løfter 3 forskjellige styrkeløft for å se hvor ståa ligger på vekt. Jeg makset i både markløft og knebøy! Skulderpress har jeg faktisk aldri testet maksen min i, men ble svært overrasket over vekten jeg klarte. Snakk om å booste motivasjon for 2018! 100 kg i mark, here I come.

 

Og slik gikk nå dagene! Jeg gleder meg til å ta fatt på 2018, først av alt skal jeg bare bli frisk fra en helsikkens influensa. Passer utrolig dårlig når man skal ha varetelling i helgen. Hvordan var deres desember måned? Er moro å se tilbake, for jeg føler at jeg har stresset maks, men her vises de gode stundene inni mellom også.

Heter @oluffen på Snap om du vil adde meg.

SaveSave

SaveSave

Livet som krølltopp

SaveSave

Standard
Design & inspirasjon, Personlig

Livet som Krølltopp / okt. 17

Prosjektåret

Hei verden – hei du som fremdeles leser denne bloggen! I dag svinger jeg innom med en såkalt “life update” siden jeg ikke har skrevet siden august… Det er faktisk presis 2 måneder siden sist i dag. Grunnen til ingen blogging denne gangen har vært, som alle andre ganger, at jeg er prosjekt-dronningen. Jeg finner på nye utfordringer jeg vil takle, tar på meg ekstra oppgaver på jobb og gjør mitt beste for å også holde meg frisk og rask ved å trene og spise masse. Dagene går plutselig, og her sitter jeg flere måneder senere og lurer på hvor tiden ble av.

Denne solfylte lørdagen er en sen høstdag i oktober og den første dagen jeg på veldig, veldig lenge har tilbragt alene. Selv om mange tenker på meg som et sositalt vesen, så elsker jeg også å være alene. Jeg kan slappe så enormt av! I dag har jeg for eksempel gått en lang tur med Bilbo, laget supergod mat, ryddet i leiligheten – for å så rote igjen, for å ikke snakke om vært innom Skillshare og lært meg noen nye triks innenfor designverden. Ta det rolig, jeg skal ut å møte folk etterhvert også, men jeg kjenner at slike dager er direkte nødvendig for å hente inn litt energi igjen.

Heading north

På mandag reiser jeg til Bodø hvor jeg blir hele uken. Det skal jobbes på høyt gir, og det gleder jeg meg til. En ting jeg liker med høsten er at det skjer så mye spennende på jobb. Dere vet at jeg ikke liker når ting står stille for lenge, så jeg kaster meg med på de prosjektene jeg kan klare å bite over. Nå skal jeg ikke love at Livet som Krølltopp blir første prioritet, men jeg elsker fremdeles å dra ut på fotoshoots, å skrive tips-innlegg og ikke minst ha en arena hvor jeg kan være så kreativ som jeg bare vil.

Har du noen rolige høstkvelden du tenker å kverke, sjekk ut hva Skillshare* har å by på! Her er kurset jeg tok i dag for å lære meg å lage det flotte kunstverket over.

*Vervelink fra Skillshare. Ikke sponset, men du får 2 måneder gratis om du melder deg inn på denne linken. Yay!

 

Until next time; lev hver dag som en Krølltopp!

Følg meg på Instagram for jevnligere oppdateringer.

SaveSave

SaveSave

SaveSave

SaveSave

Standard
Personlig

Første uke etter ferien

 


SLIIITEEEEN


Min sommerferie er over, nå som alle andre tar sin ferie. Jeg har aldri tidligere hatt en så lang ferie så lenge siden før jeg fikk min første sommerjobb. Med fire uker å bruke på ingenting, var det godt å komme seg tilbake på jobb mandag morgen. Jeg har hatt mye tid for meg selv i ferien, tenkt og gjort research (ehm, sett alt for mye på YouTube) og bestemt meg for å bli et litt bedre menneske nå som hverdagen er i gang igjen…

Mandag

Ah, back to reality! Deilig å være på’an igjen, jeg har sovet godt, spist skikkelig frokost og pakket en deilig lunsj. Når min første kunde skal ha hjelp til sin Online mail føler jeg at jeg ikke har vært borte i det hele tatt; de samme folkene er fortsatt i butikken, og de har fremdeles de samme utfordringene som en måned tidligere. Oh well.

Tirsdag

Drar i gang en Crossfit-time før jobb da jeg føler meg klar for å erobre verden igjen. Med en god start på uken hvor jeg har spist frokost og pakket med meg lunsj både mandag og tirsdag føler jeg meg ustoppelig. Siden Bergen briljerer med 18 grader og sol er tydeligvis ikke Åsane Storsenter “the place to be”, så det blir en midlere fortsettelse av uken.

Onsdag

Værgudene gir seg ikke og jeg får satt i gang mye bra arbeid bak kulissene. Da kveldens planer utgår blir det endelig blogging igjen før plutselig klokken er halv to om natten og man bør sove. Hvordan forsvinner en dag så fort?

Torsdag

Jeg hopper over alt som heter både frokost og lunsj da jeg er dautrøtt og bare må komme meg på jobb. Nå som det går sommerruter så er det snakk om å rekke den ene bussen, eller å ikke rekke jobb i det hele tatt, og da rekker man den bussen! Det er siste buss som går til Åsane fra meg, og den går 08:42. Den siste! Etter jobb skal jeg ut å handle møbler med en venninne, noe jeg tenker tar 1-2 timer. Fem timer senere har vi storkost oss på forskjellige møbelbutikker og jeg kommer hjem med blant annet et skap på 33 kg. Jeg sovner umiddelbart.

Fredag

“Okei, alt gjør vondt og jeg er for trøtt til å sminke meg” er det morgenfuglen Angela tenker når jeg våkner. Ryggen, føttene, nakken og skuldrene – hva har jeg gjort mot meg selv for å skape en slik smerte? En superkjapp matbit før arbeidsdagen starter og lunsj fra den lokale Møteplassen får meg til å tenke tilbake på den gode starten på uken. I hele to dager stod jeg tidlig opp og spiste god frokost og laget en deilig middag som jeg tok med på jobb. Se på meg nå, i slutten av uken med alle de dårlige vanene fra før sommeren er tilbake som om ingen ferie noen gang har skjedd.

Lørdag

Ding! Våken 07:00 og klar for livet spør jeg samboeren om hvilken dag det er. Jeg blir skuffet over å være så tidlig våken på en lørdag og blir liggende i sengen i ikke mindre enn to timer mens jeg drar meg og scroller gjennom internett. I det han drar på jobb tar jeg hunden ut på luftetur og rydder hele leiligheten etterpå. Når klokken nærmer seg 13:00 har jeg ingenting å ta meg til før Sindre kommer hjem fra jobb, som en 5-6 timer til. Hvordan kan en dag gå så sakte?

Søndag

I dag dinger det litt mindre og jeg våkner så sent som halv elleve. Etter en kjapp treningsøkt står familiebesøk på menyen, før den nyinnkjøpte hyllen skrus sammen. Vipps, så er helgen over og det er på tide å komme seg tidlig i seng for å få en god start på mandagen igjen. Å komme i gang med livet etter en så lang ferie er i alle fall hardt nok.

Hva gjør du på i sommer? Del i kommentarfeltet under!

Bilder fra Unsplash: Breather // Brooke Lark // Andrew Neel // Seemi Samuel // Íris Juana

SaveSaveSaveSave

Livet som krølltopp

SaveSave

SaveSave

Standard
Personlig

Ikke blogget av tre grunner


HELLO WORLD. THIS IS YOUR FIRST BLOG POST.


Altså, det kunne like gjerne ha vært det, am I right? Til alle dere Livet som Krølltopp-fans som har følt dere fortapt uten en eneste post på 2 måneder – jeg er lei meg! Det hele har ikke vært et planlagt opphold. Jeg har faktisk skrevet noen innlegg inni mellom, men ikke publisert dem av en eller annen grunn, og jeg har prøvd å analysere hvorfor.

Jeg friket

Ja, jeg mener det. Plutselig fikk jeg flere og flere lesere og begynte å tenke at min mening ikke har noe å gjøre ute på internett i det hele tatt. Folk begynte å prate med meg om bloggen sånn i den virkelige verden, og jeg bare fikk helt angst. Ikke bra hvis man ønsker å være en “suksessfull blogger”.

Jeg har hatt ferie

Sommerferien min var 99% lik fjorårets; jeg satt alene hjemme i stuen og så på YouTube-vidoer mens det høljet ute. I tillegg sov jeg rundt 8-12 timer om både natten og dagen, og det sier kanskje litt om at jeg trengte hvile.

Det ble for seriøst

Noe av det jeg har gjort bak i kulissene som sannsynligvis har hjulpet meg å nå flere mennesker har vært SEO, planlagging av innhold og masse, masse promotering. Da jeg brukte mer tid på alt rundt bloggen i stedet for å faktisk skrive innlegg, ble det som en deltidsjobb ved siden av alt annet.

Her har dere altså tre grunner til å ikke har hørt noe fra meg så langt i sommer, men jeg vet at bloggingen er noe jeg skal fortsette med. Det ligger inni meg og er noe som bare må ut – jeg har tross alt holdt på i 10 år nå! 10 år, kan dere tro det? Dette innlegget er altså ment som et slags plaster på et virtuelt sår, og jeg håper dere kan tilgi meg. Utenom å deppe i regnværet har jeg faktisk gjort et par kule ting i sommerferien min, og det skal jeg fortelle dere alt om. For nå sier jeg; sayonara og på gjensyn! Følg med på krolltopp.com eller Facebook-siden min her for oppdateringer videre.

 

Foto: Amanda Kristin Schrøder

Redigering: meg selv

Livet som krølltopp

SaveSave

SaveSave

SaveSave

SaveSave

SaveSave

Standard
Personlig, Råd fra Krølltoppen

Jobbe som frivillig


WHAT’S IN IT FOR ME?


Jeg har jobbet frivillig som konfirmantleder i Human-Etisk Forbund denne sesongen. En vakker høstdag tikket det inn en e-post som lød “Konfirmantleder i Humanistisk kofirmasjon – noe for deg?” Nei, tenkte jeg og slettet mailen. Eller vent litt… Jeg hentet den tilbake og før jeg visste ordet av det hadde jeg søkt og vært på intervju for å lede en gjeng tenåringer inn i voksenlivet. Forberedelsene startet allerede høsten 2016, mens undervisningen satte i gang i januar og har vart ut hele april. Min oppgave har vært å lage undervisningsopplegg for konfirmanter, overholde fraværslister og oppfølging i forhold til foreldre. Som mange av dere vet jobber jeg i dag som butikksjef, og da jeg fortalte folk om denne lille fritidsaktiviteten fikk jeg spørsmålet; “Hvorfor?”

Hva har jeg fått ut av det å jobbe frivillig?

Det er givende!

Det sies, og er visstnok bevist, at man blir lykkeligere av å hjelpe andre. Jeg har fått gleden av å møte 13 fantastiske, smarte og helt rå ungrommer som jeg har fått lede i nesten fire måneder. Når man ser at de vokser og utvikler seg, så er det absolutt premie nummer én for å gjøre dette.

Jeg har lært mer om egne meninger

Som en norsk kvinne i sent tyveårene har jeg ikke svært mye jeg skal klage på, eller trenger å klage på. Å gjøre meg opp meninger om bekymringer som har vært utenfor min hverdan er ikke noe jeg har tatt veldig stilling til tidligere. Når jeg nå har vært konfirmantleder og stilt de vanskelige spørsmålene, tatt opp ting til diskusjon og skapt debatt … Det har gjort at jeg selv har laget meg en mening om saker som jeg ikke har hatt tidligere.

Konfliktskyskalaen

Jeg har alltid vært veldig konfliktsky! Når man skal være den absolutt autoritære personen i et rom, og i tillegg kunne sette på plass ungdommer som bråker og tuller, så hjelper det ikke å si sånn “Come on, vær stille please”. Å måtte ha såpass kontroll over undervisning, i tillegg til å kunne svare for seg når man kaster ut argumenter har gjort at jeg har blitt mye mindre konfliktsky som person. Faktisk så satt jeg plutselig i en liten debatt hvor jeg tidligere ville latt følelsene ta overhånd og ubehaget stoppe meg, og tenkte: Det er spennende å diskutere med en person som mener det absolutt motsatte av meg!

Menneskene man møter

Foruten selve konfirmantene har jeg blitt kjent med så mange andre mennesker. Slike mennesker som gir deg varme og glede, og som du tenker at virkelig kan bidra med noe i samfunnet. Jeg har pratet om saker jeg ikke visste jeg brydde meg om, med folk som har så utrolig mye kunnskap. Jeg har knyttet gode vennskap som jeg håper at varer lenge. Med noen folk bare klikker det med en gang, det er kult når det klikker med så mange som er så forskjellige.

Jeg har aldri jobbet frivillig på denne måten tidligere, men det er absolutt noe å anbefale! Ja, det har vært travelt og stressende til tider, men jeg har blitt en mye rikere person på veldig mange måter.

Hva kunne du tenke deg å gjøre frivillig for noen andre?

Livet som krølltopp

Standard
Personlig

Livet som Krølltopp / apr.17


HEI BLOGGEN!


De sier at man skal være litt åpen og by på seg selv for å lykkes med denne bloggingen, så i dag kan jeg jo være akkuratt det! Hva skjer i Livet som Krølltopp, foruten ryggsekker, tightsometer og lydbøker kan du gjerne spørre… Sannheten er den at jeg har tatt på meg “litt mye” denne vinteren – noe som har gjort meg ganske asosial, samtidig som jeg er glad for å ha fått så mye ut av de siste månedene!

Dette skjer…

Tidlig i 2017 bestemte jeg meg for å endelig ta lappen, noe jeg kjenner virkelig glede over at jeg nå holder på med. Kjøringen tar allikevel opp en god “chunk” av hverdagen, og dagene har til tider blitt utrolig lange. Utenom dette så deltok jeg på Crossfit Open, som egentlig bare er trening, men allikevel noe jeg brukte en del tid og energi på – for å ikke snakke om bloggingen som fulgte med. Til slutt så har jeg vært konfirmantleder for Humanistisk Konfirmasjon siden januar og til denne uken. Det er første gangen jeg gjør noe slikt, og det har vært utrolig givende. Jeg har virkelig kost meg med en gjeng supersmarte 14-åringer, og denne søndagen skal de konfirmeres. #STOLT

Som dere gjerne har merket i endring av design og type innhold har jeg også jobbet mye med bloggen. Jeg har vært ute på fotoshoots, planlagt innhold og ikke bare blogget i vilden sky. Å jobbe så konkret og målrettet med bloggen har gitt meg mye motivasjon og inspirasjon til å fortsette, fordi det er noe jeg virkelig trives med! At dere er flere som leser den gjør meg også veldig glad!

En lettere timeplan

Nå begynner kjøringen å sitte, konfirmantene konfirmeres og treningen går litt i nye veier for meg og dermed tenker jeg at det bedrer seg nå. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle dere som leser bloggen! Vit at jeg sender både ekte og virtuelle high-fives til dere som deler innleggene mine med venner som kan ha nytte av det jeg skriver – eller bare liker humoren min! Until next time; lev hver dag som en Krølltopp!

Livet som krølltopp

Klem fra Angela

Standard
Personlig

Driving with friends

Tid for videoblogg!

Siden jeg jobber med å innhente noen voksenpoeng har jeg bestemt meg for å ta den gode, gamle lappen. Jeg har nå hatt mine 20 kjøretimer og skal i gang med langkjøring og glattkjøring etterhvert. Kjørelæreren synes det er litt dumt at jeg ikke har anledning til å øvelseskjøre utenom timene med ham, fordi man bør øve så mye som mulig. Faktisk anbefaler Statens Vegvesen hele 160 timer kjørt før man tar oppkjøringen. Dermed har jeg en lite overraskelse til ham når vi sees igjen etter påsken…

Jeg har vært så heldig å få låne bil i hele påskeuken! Siden Sindre ikke har kjørt med meg siden jeg ikke visste hvordan man gikk fra tredje til fjerde gir, så tok jeg ham med på kjøretur. Her er dag 1 med øvelseskjøring sammen med kjæresten min, i det som jeg håper blir en videoserie kalt “Driving with friends”. (Søker venner til ny videoserie kalt “Driving with friends”)!

Snurr film!

Husk Full HD folkens.

Hvis du ønsker å følge meg på YouTube er det bare å klikke her.

Livet som krølltopp

Standard
Personlig

Kan man lære å sminke seg?

I have a confession to make!

Jeg er en dame på 26 år som ikke kan sminke seg. Neigh, jeg gidder ikke å sminke meg, verken å faktisk gjennomføre akten eller å lære meg det. Allikevel har jeg den siste tiden følt en “trang” for å se litt mer våken og klar ut i hverdagen. Jeg er tross alt en businesskvinne, men føler meg veldig lite kvinnelig. Jentete ja, men ikke kvinnelig. En helt vanlig morgenrutine for meg går ut på å slenge på et antrekk bestående av kun Adidas-originals klær før jeg bruker omtrent 20 sekunder på badet for å ta på meg litt mascara og om jeg føler for det; verdens enkleste leppestift.

Til enkelte anledninger synes jeg det er mer koselig å sminke seg, for eksempel hvis man skal ta seg selv med ut en tur. Til og med da bruker jeg minimalt med tid på hele opplegget; Da jeg skulle på årets julebord så sovnet jeg på sofaen! Jeg våknet 25 minutter før jeg skulle være i sentrum, kastet meg rundt og rakk det hele med margin.

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte!

Da jeg forberedte dette blogginnlegget så tok jeg bilde av meg selv en helt vanlig dag, slik ser jeg ut fredag ettermiddag:

For å sammenligne med hva som er potensialet så sminket jeg meg og tok dette bildet:

Samboeren min stilte da spørsmål ved om ikke disse to bildene var det samme. Når ikke engang han, som ser dette fjeset hver eneste dag, ser forskjell på meg med og uten sminke henger jeg ikke med på hva som er poenget?! Hvorfor bruke tid, energi og penger på noe når det uansett ikke har noen form for verdi? Jeg liker selvfølgelig å føle meg “fresh” i hverdagen, men jeg synes det hele tar for mye tid og er lite praktisk. Jeg nekter å være den som tenker på om sminken renner, enten jeg løper til bussen i regnet eller er på trening. Jeg innrømmer lett at jeg liker det som er praktisk fremfor det som ser bra ut. Allikevel er det en liten stemme inni meg som sier “Angela, du er 26 år og du aner ikke hva contouring verken betyr eller hvordan man gjør det, det er på tide å våkne litt opp.” Her er det voksenpoeng å sanke, jeg bare vet ikke hvordan man sanker dem.

Dere der ute på internett, hvordan har du lært å sminke deg? Er det for sent å begynne i en alder av 26 – og er det egentlig verdt det? Vi vet jo alle at det er innsiden som teller uansett! Legg igjen en kommentar under og hjelp en forvirret kvinne-jente.

 

Livet som krølltopp

Standard
Personlig

Looking back on 2016

2015 var et helt rått år, men hva skjedde egentlig med 2016?

Noen få dager inn i det nye året er jeg sikker på at jeg ønsker å gjøre noen ting annerledes, som vi skal snakke mer om senere. La oss først ta en titt på de voksenpoengene som ble sanket i året som gikk.

Catwalker meg inn i 2016Det hele startet bra, her er Krølltoppen på en tiltenkt catwalk inn i året, midnatt 31. desember 2015 / 2016.

Varetelling i ÅlesundDa jeg skulle hjelpe til med varetelling i Ålesund klarte jeg å leke meg litt på taket til kontoret. Ehm, ja det var de voksenpoengene da…

Tidlig på året bega jeg meg ut på to hindringer som jeg hadde forventet at var fysiske, men endte med å være psykiske: min første skitur siden 2004 og jeg deltok på Crossfit Open.

Årets eneste ferie gikk til Paris hvor jeg spiste omtrent hele byen og innså at jeg begynner å bli lei av Europareiser. I skrivende stund er jeg på ingen måte lei og ville gjort hva som helst for en ny reise A S A P.

Dette var året jeg endelig kunne slutte å synge sangen “Jeg vil ha en liten hund, voff voff” – for jeg fikk det! Bilbo har seriøst vært det beste med hele 2016, bare se på ham da.

Vi havnet på verdens kjappeste flyttefot: jeg var på visning på en mandag og den påfølgende torsdagen hadde vi flyttet inn. Leiligheten var vesentlig mye mindre enn den vi bodde i, dermed tok jeg til med KonMari-metoden og måtte ta en skikkelig gjennomgang av alle eiendeler. I sommer startet jeg endelig med scrapbooking som hobby! Jeg har hatt lyst å gjøre det lenge, og med 3 regnfulle ferieuker alene hjemme i Bergen fant jeg den perfekte anledningen.

Da høsten kom mistet vi vår trofaste følgesvenn Poloen som medførte at jeg ble nødt til å kutte ned på fritidsaktivitetene og trodde at jeg skulle stryke med uten bil. Nå som det har gått noen måneder klarer jeg meg helt fint uten bil, ja bussen og lydbøker er mine beste venner i hverdagen.

Livet skjer, som de sier, og plutselig var vi kommet til Halloween hvor dere fikk følge Livet som Krølltopp time for time. Julen kicket plutselig inn og her er vi i 2017. Jeg er fremeldes i et lettere sjokk over at et nytt år har begynt, men ta det rolig, jeg klarer meg altså!

2016 har ikke vært det mest spennende eller innholdsrike året, men det var helt OK. Jeg har lært mye om meg selv, blogget litt mindre enn jeg selv skulle ønsket og reist alt for lite, men sånn gikk det. Det er ikke så mye mer å gjøre nå enn å si takk for det gamle og ta i mot det nye året med åpne armer!

Hvordan var ditt 2016? Fortell meg om en helt OK ting som skjedde i kommentarfeltet!
Livet som krølltopp

Standard