Personlig

Lever på 35 m2

Lever på 35 m2 i en liten leilighet


DET ER ET ÅR SIDEN JEG KVITTET MEG MED HALVE LIVET MITT


Lever på 35 m2 i en liten leilighet

Det var en glovarm maidag i 2016 at jeg dro på visning langt borte fra der jeg egentlig ville bo, og falt pladask. Leiligheten var ikke mer enn 35 m2 og samboeren var ikke med, men jeg overbeviste ham om at det var nok plass. Deretter overbeviste jeg utleier om å få lov å ha med Bilbo, selv om dyrehold egentlig ikke var tillatt i kontrakten.

Leiligheten i sin helhet

Vi pakket ned sakene og var helt flyttet inn i løpet av bare 3 dager, litt sånn plutselig! Vi oppdaget fort at, jo 35 m2 var kanskje litt for lite allikevel. Det var ikke engang plass til sengen vår på soverommet og vi måtte skru dørene av klesskapene for å kunne i det hele tatt gå inn der. Jeg likte det ikke, faktisk så hatet jeg å bo her! Området var ikke like fint som Nyhavn, Løvstakken var et idiotisk fjell i forhold til Sandsviksfjellet og hvordan skulle jeg gå Stoltzen nå? I tillegg lusket det mennesker med knekk i beina og sløv stemme her i området. Det var ikke få gangene at Bilbo kom gående med en sprøyte i munnen og et smil som sa “Se, jeg fant en pinne!”

Jeg gav det en liten sjangse, men etter få måneder var jeg klar for å flytte. Det gikk i tanker om fremleie, kontrakten og oppsigelsestid, men uansett hvordan jeg snudde på det så ble jeg nødt til å bo her i minst ett år. “Et helt år med dette, det orker jeg bare ikke!” tenkte jeg fortvilet. Trang leilighet, lang reise til jobb og i et område som ikke var noe særlig, jeg så ikke lyst på situasjonen.

Funnet oss til rette påp 35 m2
Life changing magic!

For å gjøre den timeslange reisen til jobb overlevbar, begynte jeg å høre på lydbøker og slik kom jeg over boken “The life changing magic of tidying up” av Marie Kondo. Du har kanskje hørt om den, den har visstnok solgt noen millioner eksemplarer. Dermed var vi i gang, jeg ryddet opp i hele livet mitt etter KonMari-metoden. Det som var en prosess som kunne ta 6 måneder til et år, hadde jeg unnagjort på 14 dager. Her var det ingen tid å miste! Jeg endte meg å kvitte meg med omtrent 40% av alt vi eide, enten ved å gi det bort eller enkelte ting som ble kastet. Etter denne opprydningen har jeg et helt annet forhold til tingene mine. Der jeg tidligere har elsket å handle interiør, eller bare kjøpt klær på salg, har jeg nå snudd om på det. Interiøret skal være noe jeg virkelig vil elske å se på hver dag. Klesstilen min har fått et helt løft, jeg velger nå kun å handle de få plaggene jeg ønsker å bruke så ofte som mulig. Dermed blir det mye mindre saker i leiligheten, samtidig som at jeg blir en mer lykkelig Krølltopp!

Fantastisk utsikt over Damsgårdssundet

Drømmer om villa i Arna

Noen ganger opplever jeg at folk som bor i hus eller større leiligheter nærmest synes synd på meg for å ha så liten plass. Det er virkelig ikke nødvendig! Denne minimalistiske tankegangen vil jeg ta med meg videre, også når jeg har villa i Arna #drømmen med tre etasjer og nyklippet plen. Slik det er nå så har jeg det helt supert på mine 35 kvadrat. De folkene med knekk i beina sluttet å påvirke meg så mye etter at jeg fikk øynene opp for hvor fint det faktisk er her ute!

Lever på 35 m2 i en liten leilighet

Les om eventyret mitt da jeg ryddet opp med KonMari her og her er mine 10 grunner til å bo mindre.

Livet som krølltopp

Standard
Personlig, Råd fra Krølltoppen

Jobbe som frivillig


WHAT’S IN IT FOR ME?


Jeg har jobbet frivillig som onseronfirmantleder i Human-Etisk Forbund denne sesongen. En vakker høstdag tikket det inn en e-post som lød “Konfirmantleder i Humanistisk kofirmasjon – noe for deg?” Nei, tenkte jeg og slettet mailen. Eller vent litt… Jeg hentet den tilbake og før jeg visste ordet av det hadde jeg søkt og vært på intervju for å lede en gjeng tenåringer inn i voksenlivet. Forberedelsene startet allerede høsten 2016, mens undervisningen satte i gang i januar og har vart ut hele april. Min oppgave har vært å lage undervisningsopplegg for konfirmanter, overholde fraværslister og oppfølging i forhold til foreldre. Som mange av dere vet jobber jeg i dag som butikksjef, og da jeg fortalte folk om denne lille fritidsaktiviteten fikk jeg spørsmålet; “Hvorfor?”

Hva har jeg fått ut av det å jobbe frivillig?

Det er givende!

Det sies, og er visstnok bevist, at man blir lykkeligere av å hjelpe andre. Jeg har fått gleden av å møte 13 fantastiske, smarte og helt rå ungrommer som jeg har fått lede i nesten fire måneder. Når man ser at de vokser og utvikler seg, så er det absolutt premie nummer én for å gjøre dette.

Jeg har lært mer om egne meninger

Som en norsk kvinne i sent tyveårene har jeg ikke svært mye jeg skal klage på, eller trenger å klage på. Å gjøre meg opp meninger om bekymringer som har vært utenfor min hverdan er ikke noe jeg har tatt veldig stilling til tidligere. Når jeg nå har vært konfirmantleder og stilt de vanskelige spørsmålene, tatt opp ting til diskusjon og skapt debatt … Det har gjort at jeg selv har laget meg en mening om saker som jeg ikke har hatt tidligere.

Konfliktskyskalaen

Jeg har alltid vært veldig konfliktsky! Når man skal være den absolutt autoritære personen i et rom, og i tillegg kunne sette på plass ungdommer som bråker og tuller, så hjelper det ikke å si sånn “Come on, vær stille please”. Å måtte ha såpass kontroll over undervisning, i tillegg til å kunne svare for seg når man kaster ut argumenter har gjort at jeg har blitt mye mindre konfliktsky som person. Faktisk så satt jeg plutselig i en liten debatt hvor jeg tidligere ville latt følelsene ta overhånd og ubehaget stoppe meg, og tenkte: Det er spennende å diskutere med en person som mener det absolutt motsatte av meg!

Menneskene man møter

Foruten selve konfirmantene har jeg blitt kjent med så mange andre mennesker. Slike mennesker som gir deg varme og glede, og som du tenker at virkelig kan bidra med noe i samfunnet. Jeg har pratet om saker jeg ikke visste jeg brydde meg om, med folk som har så utrolig mye kunnskap. Jeg har knyttet gode vennskap som jeg håper at varer lenge. Med noen folk bare klikker det med en gang, det er kult når det klikker med så mange som er så forskjellige.

Jeg har aldri jobbet frivillig på denne måten tidligere, men det er absolutt noe å anbefale! Ja, det har vært travelt og stressende til tider, men jeg har blitt en mye rikere person på veldig mange måter.

Hva kunne du tenke deg å gjøre frivillig for noen andre?

Livet som krølltopp

Standard
Personlig

Livet som Krølltopp / apr.17


HEI BLOGGEN!


De sier at man skal være litt åpen og by på seg selv for å lykkes med denne bloggingen, så i dag kan jeg jo være akkuratt det! Hva skjer i Livet som Krølltopp, foruten ryggsekker, tightsometer og lydbøker kan du gjerne spørre… Sannheten er den at jeg har tatt på meg “litt mye” denne vinteren – noe som har gjort meg ganske asosial, samtidig som jeg er glad for å ha fått så mye ut av de siste månedene!

Dette skjer…

Tidlig i 2017 bestemte jeg meg for å endelig ta lappen, noe jeg kjenner virkelig glede over at jeg nå holder på med. Kjøringen tar allikevel opp en god “chunk” av hverdagen, og dagene har til tider blitt utrolig lange. Utenom dette så deltok jeg på Crossfit Open, som egentlig bare er trening, men allikevel noe jeg brukte en del tid og energi på – for å ikke snakke om bloggingen som fulgte med. Til slutt så har jeg vært konfirmantleder for Humanistisk Konfirmasjon siden januar og til denne uken. Det er første gangen jeg gjør noe slikt, og det har vært utrolig givende. Jeg har virkelig kost meg med en gjeng supersmarte 14-åringer, og denne søndagen skal de konfirmeres. #STOLT

Som dere gjerne har merket i endring av design og type innhold har jeg også jobbet mye med bloggen. Jeg har vært ute på fotoshoots, planlagt innhold og ikke bare blogget i vilden sky. Å jobbe så konkret og målrettet med bloggen har gitt meg mye motivasjon og inspirasjon til å fortsette, fordi det er noe jeg virkelig trives med! At dere er flere som leser den gjør meg også veldig glad!

En lettere timeplan

Nå begynner kjøringen å sitte, konfirmantene konfirmeres og treningen går litt i nye veier for meg og dermed tenker jeg at det bedrer seg nå. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle dere som leser bloggen! Vit at jeg sender både ekte og virtuelle high-fives til dere som deler innleggene mine med venner som kan ha nytte av det jeg skriver – eller bare liker humoren min! Until next time; lev hver dag som en Krølltopp!

Livet som krølltopp

Klem fra Angela

Standard
Personlig

Driving with friends

Tid for videoblogg!

Siden jeg jobber med å innhente noen voksenpoeng har jeg bestemt meg for å ta den gode, gamle lappen. Jeg har nå hatt mine 20 kjøretimer og skal i gang med langkjøring og glattkjøring etterhvert. Kjørelæreren synes det er litt dumt at jeg ikke har anledning til å øvelseskjøre utenom timene med ham, fordi man bør øve så mye som mulig. Faktisk anbefaler Statens Vegvesen hele 160 timer kjørt før man tar oppkjøringen. Dermed har jeg en lite overraskelse til ham når vi sees igjen etter påsken…

Jeg har vært så heldig å få låne bil i hele påskeuken! Siden Sindre ikke har kjørt med meg siden jeg ikke visste hvordan man gikk fra tredje til fjerde gir, så tok jeg ham med på kjøretur. Her er dag 1 med øvelseskjøring sammen med kjæresten min, i det som jeg håper blir en videoserie kalt “Driving with friends”. (Søker venner til ny videoserie kalt “Driving with friends”)!

Snurr film!

Husk Full HD folkens.

Hvis du ønsker å følge meg på YouTube er det bare å klikke her.

Livet som krølltopp

Standard
Personlig

Kan man lære å sminke seg?

I have a confession to make!

Jeg er en dame på 26 år som ikke kan sminke seg. Neigh, jeg gidder ikke å sminke meg, verken å faktisk gjennomføre akten eller å lære meg det. Allikevel har jeg den siste tiden følt en “trang” for å se litt mer våken og klar ut i hverdagen. Jeg er tross alt en businesskvinne, men føler meg veldig lite kvinnelig. Jentete ja, men ikke kvinnelig. En helt vanlig morgenrutine for meg går ut på å slenge på et antrekk bestående av kun Adidas-originals klær før jeg bruker omtrent 20 sekunder på badet for å ta på meg litt mascara og om jeg føler for det; verdens enkleste leppestift.

Til enkelte anledninger synes jeg det er mer koselig å sminke seg, for eksempel hvis man skal ta seg selv med ut en tur. Til og med da bruker jeg minimalt med tid på hele opplegget; Da jeg skulle på årets julebord så sovnet jeg på sofaen! Jeg våknet 25 minutter før jeg skulle være i sentrum, kastet meg rundt og rakk det hele med margin.

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte!

Da jeg forberedte dette blogginnlegget så tok jeg bilde av meg selv en helt vanlig dag, slik ser jeg ut fredag ettermiddag:

For å sammenligne med hva som er potensialet så sminket jeg meg og tok dette bildet:

Samboeren min stilte da spørsmål ved om ikke disse to bildene var det samme. Når ikke engang han, som ser dette fjeset hver eneste dag, ser forskjell på meg med og uten sminke henger jeg ikke med på hva som er poenget?! Hvorfor bruke tid, energi og penger på noe når det uansett ikke har noen form for verdi? Jeg liker selvfølgelig å føle meg “fresh” i hverdagen, men jeg synes det hele tar for mye tid og er lite praktisk. Jeg nekter å være den som tenker på om sminken renner, enten jeg løper til bussen i regnet eller er på trening. Jeg innrømmer lett at jeg liker det som er praktisk fremfor det som ser bra ut. Allikevel er det en liten stemme inni meg som sier “Angela, du er 26 år og du aner ikke hva contouring verken betyr eller hvordan man gjør det, det er på tide å våkne litt opp.” Her er det voksenpoeng å sanke, jeg bare vet ikke hvordan man sanker dem.

Dere der ute på internett, hvordan har du lært å sminke deg? Er det for sent å begynne i en alder av 26 – og er det egentlig verdt det? Vi vet jo alle at det er innsiden som teller uansett! Legg igjen en kommentar under og hjelp en forvirret kvinne-jente.

 

Livet som krølltopp

Standard
Personlig

Looking back on 2016

2015 var et helt rått år, men hva skjedde egentlig med 2016?

Noen få dager inn i det nye året er jeg sikker på at jeg ønsker å gjøre noen ting annerledes, som vi skal snakke mer om senere. La oss først ta en titt på de voksenpoengene som ble sanket i året som gikk.

Catwalker meg inn i 2016Det hele startet bra, her er Krølltoppen på en tiltenkt catwalk inn i året, midnatt 31. desember 2015 / 2016.

Varetelling i ÅlesundDa jeg skulle hjelpe til med varetelling i Ålesund klarte jeg å leke meg litt på taket til kontoret. Ehm, ja det var de voksenpoengene da…

Tidlig på året bega jeg meg ut på to hindringer som jeg hadde forventet at var fysiske, men endte med å være psykiske: min første skitur siden 2004 og jeg deltok på Crossfit Open.

Årets eneste ferie gikk til Paris hvor jeg spiste omtrent hele byen og innså at jeg begynner å bli lei av Europareiser. I skrivende stund er jeg på ingen måte lei og ville gjort hva som helst for en ny reise A S A P.

Dette var året jeg endelig kunne slutte å synge sangen “Jeg vil ha en liten hund, voff voff” – for jeg fikk det! Bilbo har seriøst vært det beste med hele 2016, bare se på ham da.

Vi havnet på verdens kjappeste flyttefot: jeg var på visning på en mandag og den påfølgende torsdagen hadde vi flyttet inn. Leiligheten var vesentlig mye mindre enn den vi bodde i, dermed tok jeg til med KonMari-metoden og måtte ta en skikkelig gjennomgang av alle eiendeler. I sommer startet jeg endelig med scrapbooking som hobby! Jeg har hatt lyst å gjøre det lenge, og med 3 regnfulle ferieuker alene hjemme i Bergen fant jeg den perfekte anledningen.

Da høsten kom mistet vi vår trofaste følgesvenn Poloen som medførte at jeg ble nødt til å kutte ned på fritidsaktivitetene og trodde at jeg skulle stryke med uten bil. Nå som det har gått noen måneder klarer jeg meg helt fint uten bil, ja bussen og lydbøker er mine beste venner i hverdagen.

Livet skjer, som de sier, og plutselig var vi kommet til Halloween hvor dere fikk følge Livet som Krølltopp time for time. Julen kicket plutselig inn og her er vi i 2017. Jeg er fremeldes i et lettere sjokk over at et nytt år har begynt, men ta det rolig, jeg klarer meg altså!

2016 har ikke vært det mest spennende eller innholdsrike året, men det var helt OK. Jeg har lært mye om meg selv, blogget litt mindre enn jeg selv skulle ønsket og reist alt for lite, men sånn gikk det. Det er ikke så mye mer å gjøre nå enn å si takk for det gamle og ta i mot det nye året med åpne armer!

Hvordan var ditt 2016? Fortell meg om en helt OK ting som skjedde i kommentarfeltet!
Livet som krølltopp

Standard
Personlig

#Min Jul

Chihuahuaen koser seg på juleputenGledelig jul og solsnu til dere alle!

I min familie har vi alltid sagt “god solsnu” på julaften, selv om vintersolverv egentlig er noen dager før den tjuefjerde. Vi feirer jul for å samles, det må til ettersom at jeg er verdens verste på å dra hjemover å besøke familien! Nå som jeg har fått en bonusfamilie i samboerens navn har jeg så mange gode mennesker rundt meg og jeg gleder meg til å tilbringe rolige dager sammen med hele bølingen. Julen er en fin tradisjon synes jeg, man får et par dager til å roe litt ned og tenke gjennom året som har gått før livet røsker tak i deg og et nytt år er i gang.

Bilbo er i julehumørChihuahuaen som elsker fotoshoot – eller julepynt?

Da jeg i forrige uke laget innlegget om hvordan komme i julestemning i en fei, hadde jeg stor fotoshoot her i stuen. Bilbo er så søt, han kom bort å snuste litt før han hoppet opp i dekorasjonene og la seg til rette. Jeg er så glad for at jeg fikk fanget noen øyeblikk av det!

Chihuahua i julestemningVi svingte altså innom for å ønske dere alle en megakoselig juletid og et fantastisk nytt år. Mange klemmer fra Bilbo og meg.

Livet som krølltopp

 

#minjul

Standard
Fire tenner fattigere
Personlig

FIRE TENNER FATTIGERE

Han er vel ikke like mammadalt som jeg er “Bilbodalt”.

I dag har gutten min trukket ikke mindre enn 4 tenner, stakkar! Jeg klarte ikke å være med var heldigvis på jobb da det hele skjedde, ellers ville nok jeg vært hun som skrek og ble helt fra seg da han sovnet inn etter at veterinæren satte sprøyte på ham.

Min samboer og svigermor tok ham til dyreklinikken i dag, for de små melketennene en hund skal miste når han er omtrent 5 måneder gammel var der fremdeles, nå fyller han 11 måneder straks. Da jeg kom hjem møtte synet av en lammet hund meg, instinktivt tenkte jeg “Nå er han død!”

Svigermor passet på oss “høner” her hjemme, vi syntes sååå synd på stakkar valpen vår. Han våknet litt til etter hvert og klarte såvidt å løfte hodet et par ganger før han kollapset igjen. Han er helt fin igjen nå altså, fire tenner fattigere.

Når jeg ser på disse bildene fra et par dager siden er det lett å sammenligne de med da han var helt ny i livet vårt. Utseende-messig er han helt annerledes, men personligheten er den samme! Han er verdens herligste hund og jeg elsker at jeg har ham i livet mitt. Livet som Krølltopp hadde ikke vært det samme uten denne chihuahua-en her.

 

Hvordan er det med dere lesere? Noen som har en bestevenn de ikke klarer seg uten?

Livet som krølltopp

Standard
Solnedgang i Oslo sentrum
Personlig

MYTH

dsc01016

Feirer at helgen er her med nytt design på bloggen!

Livet som Krølltopp er hektisk for tiden, allikevel er jeg motivert til å blogge. Jeg elsker å se tilbake på hvordan ting har vært og bare skrive. Det som finnes av fritid brukes på hunden og litt søvn. Alle rundt meg snakker om at julen nærmer seg, mens for meg er det tid for budsjett igjen.

Heldigvis finner jeg glede i de små tingene. Herregud for en klisjé! Det jeg mener at når det er såpass hektisk så blir jeg glad for bare å kunne spise en god frokost med samboeren eller å se en episode på Netflix.

Nei, nå er jeg spent på hva du synes om designet?

Livet som krølltopp

Standard
Headset utstilling
Personlig, Reise & wanderlust

LA DEG BEGEISTRE

dsc00952

Befinner du deg i Oslo akkuratt nå så er det på tide å la seg begeistre!

Jeg har vært så heldig at selv om jeg holder til i Bergen så har jeg fått delta på åpning av en av våre nye butikker på østlandet. I dag åpnet vi dørene hos Eplehuset Hegdehaugsveien! En utrolig flott butikk som gjør at jeg nesten blir sjalu – bare nesten.

dsc00941dsc00944dsc00970dsc00971 dsc00976dsc00950

Jeg vet ikke om dette blogginnlegget skal merkes som “egenannonse”, dette er noe jeg genuint mener: Jeg oppfordrer alle til å besøke dette monsteret av en Apple Premium Reseller om så bare for å kjenne på følelsen av å være i en helt ny Eplehuset-butikk. Det er virkelig unikt. Kommer du etter at det er mørkt vil du få en særs nydelig lys-opplevelse i tillegg.

Om du besøker oss i løpet av lørdag 26. november, så finner du kanskje meg der også? 😀

Standard