Å DRIVE MED ZERO WASTE ER MYE ENKLERE OM SOMMEREN


Jeg synes at Zero Waste er utrolig gøy å holde på med, samtidig som det av og til er stress og kav. En ting jeg merker er at det er enklere om sommeren enn vinteren. Dette fordi om sommeren har man gjerne mer fri, og dermed tid til å dra på Bondens Marked eller handletur i byen. På vinteren der i mot handles all mat på dagligvaren for min del. I tillegg føler jeg meg som det pakkeselet på vinteret når jeg har på meg 10 lag med ull, skjerf, lue, votter og en stor jakke, samtidig som at jeg drasser på snytepapir, vannflaske, halstabletter og ekstra sokker. Jeg får seriøst ikke bevege meg i alle klærne og stæsjet jeg har med meg. Dermed er jeg ikke supergira på å også ha med egen kaffekopp og glassflasker hver gang jeg går ut døren. Det blir for mye.

I dag skal jeg prate litt om hva jeg gjør som ikke er Zero Waste, og som jeg nesten skammer meg litt over…

I sommer bestemte jeg meg for å slutte å farge håret. Siden jeg var 16 år har det vært farget, både svart og rødt og det som ellers har falt meg inn, i voksen alder kun litt lysere farge. Jeg er så heldig å ha endt med den nydelige fargen “kommunegrå” fra naturens side. Ettersom at det er veldig mye kjemikalier i disse hårfargene bestemte jeg meg for å kutte ut helt! Jeg har levd relativt lykkelig med den avgjørelsen, med løpende spørsmål fra meg selv om jeg ser helt rar ut. På bilder har det sett helt greit ut, har jeg syntes.

Jeg er ikke en person som bruker veldig mye tid på utseende.

Det er minimalt til ingen sminke daglig, jeg går mer enn gjerne i treningstøy hele dagen og gjør absolutt ingenting med frisyren. Jeg bruker aldri smykker, men kan strekke meg til å lakke neglene en gang i måneden. Det som der i mot er viktig for meg er å se stelt ut. Å se ut som en slask er ikke det jeg går for! Å være  presentabel når jeg er på jobb eller ute blant andre mennesker, synes jeg er normal folkeskikk. Når jeg da fikk se meg selv, ikke på bilde, men video med denne ufargede og utvaskede frisyren, kjente jeg at jeg ikke føler meg presentabel lengre. Jeg har hatt en indre kamp med meg selv i dag om jeg faktisk skal farge dette håret eller ikke. Nå er fargen handlet, så får vi se hva helgen kan by på av farging…

Jeg føler meg som en skikkelig dobbeltmoralsk miljødritt, samtidig som jeg snart ikke tør å gå utenfor huset lengre. Å gjøre meg selv om til helt hippie og gå under navnet “Klima-Angie” er ikke det største målet jeg har for 2018… Hva tenker du?

Jeg tar gjerne i mot din mening i kommentarfeltet – og du kan følge meg videre på Bloglovin’!

SaveSave

SaveSaveSaveSave

Livet som krølltopp

SaveSave