Crossfit, Personlig

I DON’T KNOW HOW THEY DO IT

drahjelp

Jeg føler at jeg har to forskjellige personligheter

Den første er den “ekte” meg. Jeg er litt sliten, småirritert på det meste, liker å være lenge våken og holde leiligheten svært ryddig hele tiden. Jeg ser på TV-serier på fritiden og glemmer at jeg må lage skikkelig mat. Derfor spiser jeg derfor en pakke nudler om dagen. Jeg tilbringer så mye tid som mulig på internett eller ute med venner i virkeligheten. Dette er slik jeg er og alltid har vært.

Så har du den andre personligheten min som jeg ikke kjenner igjen selv. Den dukket opp først i mars 2014; det var faktisk da jeg startet med Crossfit når jeg tenker meg om! Denne personligheten er helt rå. De viktigste tingene i livet er her søvn, mat, trening og meditasjon – og alt annet får unnvike. Leiligheten blir ofte bomba fordi dagene er for korte for alt som skal inn. Denne personligheten er den som ler høyt og lenge av egne vitser, smiler og er full av energi. Dette er nok favoritten min.

 

Ingen mix & match

Dessverre klarer jeg ikke å velge mellom disse to personlighetene, og det ser heller ikke ut til at jeg klarer å kombinere de. Jeg skulle gjerne vært flink å trene, spise bra og samtidig holde leiligheten fin – men jeg får ikke tiden til å strekke til. Et eksempel er i dag hvor jeg har fri fra jobb og valgte å dra på Crossfit kl. 10. Jeg brukte ganske eksakt 4 timer fra jeg dro hjemmefra kl. 08.44 til jeg kom tilbake kl. 12.40. Hvis jeg skulle gjort dette i hverdagen, så må alt annet vekk.

Jeg forstår ikke hvordan folk der ute “gjør det”! Hvordan har man en helt vanlig jobb og i tillegg hobbyer, aktiviteter, trening og sosialt liv?

Har du svaret? Del i kommentarfeltet!

Livet som krølltopp

Standard

4 thoughts on “I DON’T KNOW HOW THEY DO IT

  1. Jeg har konkludert med at det ikke finnes et svar. Man må bare ta valgene som får deg til å føle deg som det beste du kan være – uansett om det går på bekostning av andre.

    Man kan ikke både trene, være sosial, lage sunn middag for resten av uken, få nok søvn og kanskje ikke se ut som en ustelt dust (eller være en ustelt dust i en ustelt leilighet) på en dag. Det må fordeles utover. Tilslutt får hver dag en ekstra betydning, fordi du setter av litt tid til den ene oppgaven og den håpløse følelsen av å ikke rekke over alt forsvinner litt etter litt.

  2. Kjenner meg igjen, ass. Tiden strekker rett og slett ikke til. Men det handler vel om prioriteringer. Og jeg veit at om jeg ikke drar på trening etter jobb så drar jeg bare hjem og sitter enda noen timer foran Mac-en før jeg legger meg. Jeg rives mellom å ville trene og komme i form og å “slappe av”. Men jeg vet jo godt hvem som får meg til å føle meg best i lengden 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *