Råd fra Krølltoppen

Godt for ryggen


PUT YOUR BACK INTO IT


Bruk sekk – det er godt for ryggen!

I dag vil jeg anbefale alle å velge ryggsekk foran veske. Det er mange grunner til det, den første og viktigste er at det er godt for ryggen og skuldrene. Du vet følelsen av å ha en tung veske? Det er ofte den samme følelsen som en lett sekk. Jeg går med ryggsekk hver eneste dag, selv om det eneste jeg har med meg på jobb er mat og batteripakke til telefonen. Det som er deilig er at jeg alltid får plass til alt jeg måtte finne på å drasse med meg i sekken. Hvis jeg må ta med noe hjem fra jobb; sko, klær eller Macen, så passer det fint nedi. I tillegg har jeg som regel noe snacks nedi der, siden det er plass, og det pleier å redde meg på bussturen hjem fra jobb når oksehungeren viser seg på sitt verste.

En annen god grunn til å bruke ransel, som vi sier i Haugesund, er at det er lettere med hverdagsaktivitet. Hvor fristende er det å spasere hjem etter en lang arbeidsdag med en tung veske, slitne skuldre og vonde sko? Nei takk, jeg går for gode sneakers, sekken min og et headset. Å gå fra Åsane og hjem hadde tatt mange timer, men jeg prøver å spasere fra sentrum så ofte jeg kan – det tar meg omtrent en halv time.

Hvordan jeg ble ryggsekk-damen

Jeg jobber som butikksjef, og hadde tidligere en utrolig fin skinnveske fra Knomo som jeg kalte “butikksjef-vesken”. Den var fylt med min MacBook Air, Moleskine kalender, notatbøker, kulepenner, lunsj og diverse småting en dame måtte trenge. Der jeg bodde tidligere tok det meg ikke mer enn 15-20 minutter å dra til jobb, da med bussen. Ettersom jeg gikk med vesken på den samme skulderen hver dag, så ble jeg til slutt skeiv i ryggen. Jeg visste det ikke selv, men etter en dag på Crossfit sa instruktøren at jeg stod skeivt da vi var i planke. Butikksjef-vesken har nesten ikke sett dagslys siden!

Hvor mange ryggsekker trenger man?

Hvis du også har lyst å gjøre noe godt for din egen rygg, så trenger du kun én ryggsekk! Jeg som ikke har all verdens plass i leiligheten har gjort det sånn at jeg donerer vekk en ryggsekk dersom jeg kjøper meg en ny. Jeg eier 4 sekker til en hver tid, men her kommer trikset: Jeg bytter sekk etter humør og antrekk, noe som gjør at det oppfattes som at jeg har ganske mange sekker. Pro tip der altså. Vil du glede ryggen din de kommende årene, velg ryggsekk du også!

Skal vi ta en avstemming i kommentarfeltet? Ryggsekk eller veske?

Livet som krølltopp

Standard
Råd fra Krølltoppen

10 grunner til å få seg hund

I 2015 reiste jeg mye! Jeg fikk muligheten til å dra til London, Berlin, Oslo og en drøss med byer i Italia. Å reise er noe jeg bare  gjøre, så året 2016 startet i samme ånd. Det ble en tur til Paris i mars, og da jeg kom hjem var det en liten valp som ventet på meg! Det er noe jeg har drømt om så lenge jeg kan huske, og jeg er så glad for at jeg endte opp med Bilbo i livet mitt. Jeg har ikke vært på så mye som en roadtrip siden, men her er allikevel 10 grunner til å få seg en hund:

    1. Man starter en familie. Ja, plutselig er man ikke alene lengre og hunden gjør livet så utrolig bra! Den bringer så mye glede og kjærlighet inn i et forhold at det nesten ikke er til å tro på.
    2. Tålmodigheten din vil bli bedre. Det er vanskelig med en valp i hus, og man må forstå at det er en baby. Tålmodigheten settes garantert på prøve, men det er kanskje ikke så dumt det?
    3. Man har ansvar for noen andre. Plutselig var ikke jeg det viktigste i livet mitt lengre, alt handler om hunden nå. Ikke på en dårlig måte, det er fint å ha noen andre å ta vare på.
    4. Prioriteringer kommer på rett sted. Det henger litt sammen med punktet over, men jeg ble nødt å omprioritere hvordan jeg brukte min fritid. Det er ikke lenger snakk om å dra på jobb og så rett ut og møte venner, for jeg skal hjem å lufte hunden først.
    5. Man lærer mye om hunder generelt! Jeg har googlet meg opp og ned i hvordan få hunden til å ditt eller hvordan slutte med datt. Jeg har lært om forskjellige raser og hvordan de oppfører seg og hvilke egenskaper de har.

    6. Det blir en hobby. Jeg har deltatt på både valpekurs og lydighetskurs med Bilbo, og det synes jeg er utrolig morsomt. Å kunne bruke noen timer i uken på noe sosialt for hunden samtidig som det er et sted jeg lærer har gjort meg mer åpen for å prøve andre nye ting også.
    7. Man er aldri alene. Hunden er der, uansett om du vil eller ei. Skal du blogge; hunden er der. Skal du kle på deg; hunden tror det er en lek. Skal du på do: “Oooh – dopapir!” tenker hunden.
    8. Det blir ikke lenger nødvendig å dusje. Jeg vet ikke med deg, men min hund er helt gal på slikking. Både gjester som kommer og meg selv trenger ikke å dusje etter at Bilbo har vært bortpå og kost.
    9. Hunder er underholdende! Herlighet så mye rart en hund kan finne på. Alt kan ansees som en lek, enten det er å jage sin egen hale, leke med gulvteppe eller å hoppe opp og ned mens du lager mat.
    10. Det er det beste du kan gjøre for deg selv. Det finnes dårlige dager i alles liv, men å komme hjem til en valp som blir superglad for å se deg gjør alt så mye bedre!

Vurderer du å hente inn en hund som familiemedlem selv er det mye man må tenke på! Du må være mer enn 100% sikker før du kaster deg ut i det hele, både for hunden og din egen del. Er du på vippepinnen håper jeg at disse grunnen hjalp deg enten den ene eller den andre veien.

Livet som krølltopp

Om Bilbo har sin egen Instagram, spør du? Javisst!

@bilbothechihuahua
Standard
Personlig

Driving with friends

Tid for videoblogg!

Siden jeg jobber med å innhente noen voksenpoeng har jeg bestemt meg for å ta den gode, gamle lappen. Jeg har nå hatt mine 20 kjøretimer og skal i gang med langkjøring og glattkjøring etterhvert. Kjørelæreren synes det er litt dumt at jeg ikke har anledning til å øvelseskjøre utenom timene med ham, fordi man bør øve så mye som mulig. Faktisk anbefaler Statens Vegvesen hele 160 timer kjørt før man tar oppkjøringen. Dermed har jeg en lite overraskelse til ham når vi sees igjen etter påsken…

Jeg har vært så heldig å få låne bil i hele påskeuken! Siden Sindre ikke har kjørt med meg siden jeg ikke visste hvordan man gikk fra tredje til fjerde gir, så tok jeg ham med på kjøretur. Her er dag 1 med øvelseskjøring sammen med kjæresten min, i det som jeg håper blir en videoserie kalt “Driving with friends”. (Søker venner til ny videoserie kalt “Driving with friends”)!

Snurr film!

Husk Full HD folkens.

Hvis du ønsker å følge meg på YouTube er det bare å klikke her.

Livet som krølltopp

Standard
Råd fra Krølltoppen

You are a badass

Yes, you!

Denne boken er dronningen av selvhjelp-kategorien, og før du lukker fanen fordi du leste ordet “selvhjelp”, la meg forklare:

Bokens tittel “You are a BADASS – How to stop doubting your greatness and start living an awesome life” kan virke litt heftig. Selv har jeg hørt denne på lydbok ikke mindre enn 3 ganger siden januar, og da jeg fant den i bokformat stupte jeg baklengs-salto av glede.

Denne boken har hjulpet meg gjennom så mye hittil i år:
  • Jeg hørte på den på vei til første kveld som konfirmantleder. Selvfølgelig var jeg dritnervøs og freaket litt ut på samme måte som de andre gjorde. Allikevel fremstod jeg som rolig, avslappet og kontrollert. Har du møtt meg så vet du at det er tre ord man ALDRI bruker for å beskrive meg og det er rolig, avslappet og kontrollert, men denne boken hjalp meg å oppnå akkuratt det.
  • Bussturen til og fra jobb hver dag er ikke alltid like gøy, spesielt når jeg må dra hjemmefra kl. 06:52 for å rekke livet. Å føle seg litt badass da gjør at den lange reisen ikke blir fullt så dritt som den kan være noen ganger; for eksempel når det er pøsregn og bussen er trykket full av studenter, slik at man blir direkte klemt i døren og stående utenfor når bussen kjører.
  • Min første kjøretime! Etter dagens kjøretime på motorvei med 80 i fartsgrense, fletteregler og vikeplikt lengter jeg litt tilbake til denne dagen. Men jeg var vel så nervøs for å kjøre rundt i 30 på Tertnes som jeg er i dag i 80 på motorveien, så alt er relativt.
  • Selvfølgelig var dette motivasjonen på vei til Open-øktene, men de skal jeg ikke snakke så mye mer om, det var vi vel enige om? For dere som synes at jeg er superduperflink som trener; jeg har ikke sett innsiden av Crossfit Åsane siden 17.5! #disclaimer

Love yourself

Hvis du har lyst på en liten pick-me-up av en lydbok er denne for deg. Den vil overbevise deg om at du faktisk er et helt rått menneske, og at hvis du putter bra ting ut i verden så vil de komme tilbake til deg. Skal du lese én selvhjelps-bok i år, så er det denne. Den oppsummerer alt som alle andre skriver om, og det med en god dose humor – og det vet jeg at du liker!

Livet som krølltopp

Tips gjerne om gode bøker i samme sjanger under!

Standard
Crossfit

Open 2017

Open is a rollercoaster

Vårens fem mest intense uker er nå passert, Crossfit Open er over for i år. For en berg-og-dalbane av følelser det har vært! Foruten at jeg syntes 17.2 var litt kjedelig, har det vært en tid som har utfordret meg, gitt meg selvtillit og treningsglede for å ikke snakke om mestringsfølelse. Jeg deltok for første gang i fjor og digget det!

Her er en kort oppsummering, økt for økt

17.1

Da jeg overrasket meg selv såpass mye at jeg ikke trodde mine egne øyne. Jeg gliste helt til neste fredag etter den økten der. Les innlegget: Slik gikk 17.1

17.2

Når man ikke mestrer den ene øvelsen, uansett hvor mye man skalerer den, så går det ikke helt veien. Her er innlegget om 17.2: Open 17.2 var litt drit.

17.3

Det gikk oppover igjen da jeg perset i snatch, og det etter en mindre oppløftende helg. Innlegget A Snatch Workout leser du her.

17.4

På 17.4 gikk det jo helt gale! Økten var den samme som 16.4, men jeg ble dømt feil og måtte ta økten to ganger. Skrekk / gladhistorien står skrevet her: Viljestyrke på 17.4.

17.5

Vi avslutter med manglende selvtillit på 17.5; mine bittesmå vekter kan du lese alt om her: Få mer selvtillit.

 

Det er litt trist, og samtidig litt deilig at jeg nå er ferdig med denne konkurransen. Det er supergøy å delta, samtidig kjenner jeg at jeg har lyst å komme meg litt “videre”, faktisk trene på svakhetene mine og bruke tiden i boxen til lange, svette og tunge økter.

Visste du at Livet som Krølltopp har sin egen Facebookside?

Livet som krølltopp

Standard
Crossfit

Tightsometer: Reebok ONE Series

Jeg vet dere alle har ventet på dette like lenge som meg:

TIGHTSOMETER IS BACK!

Det var i april 2016 at jeg hadde den første, og hittil eneste, tightsometer-spalten her hos Livet som Krølltopp. Jeg som aldri kjøper meg nytt treningstøy hadde et ønske om en guide på hvilke tights man bør velge. Grunnen til at jeg aldri kjøper nytt treningstøy er at jeg ikke blir fornøyd med alt fra passform til svettemerker, og dermed velger jeg å heller bruke de få antrekkene jeg har.

Det var under Open i fjor at jeg bestemte meg for å handle inn litt nytt. Da jeg i februar året etter innså at jeg enda ikke hadde gjort dette gikk jeg til innkjøp av hele 2 nye tights-er! Denne varianten heter Reebok ONE Series – Coal og er handlet hos G-max. T-skjorten er fra WOD butikken og genseren fra tights.no, mens skoene er gamle Nano 3.0 for de som husker så langt tilbake i tid.

La oss gå rett på sak, her er min vurdering av Reebok ONE Series

Komfort: Tightsen er digg fordi den har et mer tøy-lignende stoff enn mange andre treningsvarianter. Den har ingen store strikker, men heller et godt og stort “bånd” som holder den på plass. Karakter: 6.

Sitter godt over magen: Til tross for manglende stor strikk så sitter den godt over magen og er komfortabel både til å chille i, i tillegg til trening. Karakter: 5.

Sklir: Denne sklir mer på beina enn fra magen faktisk. Karakter: 4.

Svettemerker: Med tanke på at det er mer tøy enn syntetisk følelse så er det lettere å få svettemerker i denne, men ikke noe veldig som hemmer meg i å trene med den. Karakter: 5.

Annet: Disse modellene er store i størrelsen! Jeg har en som er i samme serie i str. medium, og den er såpass stor at jeg ikke kan trene i den. Denne jeg har på meg her er str. S og passer meg bra, men er litt lang. (Jeg er 159cm høy).

Ordinær pris: 600 kr.

Alt i alt en konge tights! Om du ikke digger den for å være superbehagelig så kan man i alle fall digge designet!


Har du en favoritt-tights selv? Legg igjen en kommentar under med gode tips!

Les flere Tightsometer-innlegg her.

Livet som krølltopp

Standard
Crossfit

Få mer selvtillit

Du må få litt mer selvtillit!

Dette var kommentaren jeg fikk av instruktør Øystein etter Open 17.5. Den siste økten bestod av 10 runder med disse to øvelsene: 9 thrusters og 35 single unders (hoppetau). Som i alle de andre øktene tok jeg den skalerte versjonen, det vil si en litt enklere variant med lettere vekter. På RX var det double unders (to hopp pr. snurr med tauet), som jeg ble litt skuffet over at jeg ikke fikk. Jeg er skuffet fordi jeg har faktisk øvd som en helt på å klare mer enn 2 DU’s om gangen, og har blitt bedre.

10 rounds for time

På denne økten hadde man 40 minutter på å fullføre de 10 rundene, jeg innstilte meg på å i alle fall klare å bli ferdig på den tiden. HVIS jeg klarte det på under 30 minutter ble jeg superfornøyd, tenkte jeg på forhånd. Lørdagen kom, stemningen i boxen var på topp og jeg holdt på å drite på meg av nervøsitet. Denne dagen hadde jeg også klart å overtale en viss BFF om å komme å se på, noe jeg fort angret på da det gjorde meg enda mer nervøs enn til vanlig.

Faen i båten

Det var en lang og hard økt som slet på meg psykisk. Jeg hadde god støtte av folkene rundt meg; fikk ikke lov å se på verken klokken eller hvor langt de andre hadde kommet, måtte bare kjøre på alt jeg hadde. Så det gjorde jeg. Da dommeren sa at det var 2 runder igjen, og jeg trodde det var 4 kjente jeg at det gikk en liten faen i meg. Jeg var så sinnsykt lei av å løfte den stangen 3 og 3 og 3 ganger opp og ned, at jeg gav full gass og løftet 5 og så 4 ganger. Jeg hoppet meg gjennom de 35 repetisjonene, brukte den tiden på å hente inn igjen pusten før jeg var tilbake på 5 og 4 løft. 35 hopp senere var jeg ferdig, kastet fra meg tauet og i det jeg så på klokken var den blitt 18:01! “YES!!!” skrek jeg ut idet jeg falt ned på gulvet. Folk kom bort for å gi meg en high-five, BFF kastet alle vekk og sa “Meg først!” før hun mottok en gjennomvåt klem.

Også var det den selvtilliten da…

Det er vel noe av det jeg har lært gjennom Open, sammen med så mye annet, at jeg faktisk kan klare mer enn jeg selv tror. Å delta på Open gir meg selvtillit, ikke bare under konkurransen men også på de vanlige Crossfit-timene. Etter å ha presset meg selv gjennom fem uker med harde økter føler jeg selv at selvtilliten er litt bedre enn da jeg startet.

Hva gjør du for å øke din selvtillit i hverdagen? Del gjerne i kommentarfeltet under!

Livet som krølltopp

Standard
Crossfit

Viljestyrke på 17.4

Konkurranse mot meg selv

Jeg ble så glad da Open-økten 17.4 var den samme som i fjor, 16.4! Markløft, wallballs, roing og pushups, en deilig kombinasjon. Dette var en gyllen mulighet til å sjekke om jeg har forbedret meg eller ikke siden fjoråret.

Som dommer hadde jeg med meg min samboer (ja, det er lov) og jeg kjørte gjennom økten så hardt jeg bare kunne! Jeg gav virkelig alt, nektet å gi meg. Markløftene gikk fint, jeg hadde som et mål å ikke få noen “no-reps” på wallballs ettersom jeg fikk en del av det i fjor, og jeg skulle selvfølgelig slå resultatet! I 2016 endte jeg på 29 kalorier roing, så jeg håpte i stillhet på å klare 35 i år.

Dere skal få det i form av live recap:

Jeg ror som en heltinne, tror aldri at jeg har gitt så mye på den romaskinen i hele mitt liv. Tiden teller ned og når det er et minutt igjen innser jeg at jeg ikke kom til å klare det. Inni meg tenker jeg at jeg skal være fornøyd uansett, jeg har virkelig ikke mer å gå på. I det tiden er ute ender jeg på 25 kalorier rodd. Jeg ramler halvveis av romaskinen, ligger på gulvet i noen sekunder før jeg bare må ut. Jeg trenger luft, holder på å begynne å grine. Herregud for en skuffelse! Har jeg trent såpass hardt det siste året, for å så være i dårligere fysisk form enn i fjor? Jeg vet jeg sa at jeg ikke skulle bli skuffet, men shit tårene presser på. Samboeren prøver å si noe, jeg avviser ham og sier at vi bare må kjøre på med hans økt.

Samboeren dømmer meg, og jeg dømmer ham etterpå. Han jobber på og jeg står nå på den andre siden. Jeg teller ned: “11 minutter har gått! 11:30… 12 minutter – kjør på, bare ett minutt igjen!” Han stopper og ser spørrende på meg. “Tiden er ute?” sier han. “Nei! Fortsett!” skriker jeg og vi innser begge at han har dømt meg feil. Han har gitt meg 12 minutter i stedet for 13.

Klar for runde 2!

Gliset kom kjapt tilbake, jeg gjorde det ikke dårligere allikevel! Tvert i mot så gjorde jeg det bedre enn året før. Jeg løp ut i garderoben, slengte i meg en banan og satte meg til å ro sakte for å ikke la beina stivne helt til. Venting er ikke til å holde ut, men jeg kan ikke ta økten med en gang etterpå. For ja, jeg tar den en gang til jeg! Den gleden jeg hadde gav meg ny energi og jeg var så bestemt på å gjøre det bedre enn 16.4. Dermed satte jeg til slutt i gang med en ny runde av Open 17.4.

Det var helt jævlig, la oss være såpass ærlige! Nå visste jeg hvor på klokken jeg måtte ha fullført de forskjellige øvelsene for å klare mine 35 kalorier, men beina var ikke med i det hele tatt. Jeg fikk no-rep etter no-rep på wallballs, men bare kjørte på. Jeg hadde ingenting å tape, viljestyrken jobbet på spreng. Til tross for utmattelsen så endte jeg på 34 kalorier til slutt, og jeg gikk nærmest i bakken av å være så lykkelig!

Jeg har aldri prestert så krevende fysisk tidligere, dette må ha vært en av mine stolteste øyeblikk. At lille, late Krølltoppen på et punkt kom til å kjøre en Crossfit-økt TO ganger, fordi det ble gjort en feil på den første, er noe jeg aldri kunne forestilt meg. Det er slik jeg merker at jeg har vokst av denne “sporten” om man kaller det det. Det føles som at ingenting kan stoppe meg nå!

På lørdag kjøres den siste Open-økten for i år, jeg kan ikke tro at det er over allerede!

Livet som krølltopp

Standard
Foodie

Frokost for late folk

Jeg liker ikke så godt å lage mat

I min “dyrebare hverdag” hvor tiden er verdt mer enn noe annet så synes jeg ikke at det er så gøy å lage mat. Man bruker lang tid på å lage maten, før det bare tar noen få minutter å spise den opp, deretter skal man både rydde og vaske opp etter seg. Hele prosessen er for lang synes jeg, for så lite vinning.

Det jeg derimot setter veldig pris på er sunn mat. Jeg elsker å spise sunt, det gir meg så masse energi gjennom dagen. Jeg har gjort meg selv avhengig av å spise ofte, og å starte dagen uten frokost er totalt uaktuelt. I anledningen vil jeg derfor dele min “go to” havrefrokost for late folk!

Frokost for late folk

Frokosten består av havregyn og hjemmelaget granola sammen med cottage chesse og melk. Jeg strør over noen chiafrø og topper med de bærene som er å finne i heimen.

 

Frokost for litt latere folk

Hvis du nå tenkte “hjemmelaget granola?!” så har jeg en enda enklere variant. Denne består av havregryn og chiafrø toppet med melk og syltetøy. Legg til noen bær om det er å finne, hvis ikke så kan du droppe det.

 

Frokost for superlate folk

Orker du ikke å styre med noe som helst og bare må få i deg noe næring har jeg løsningen her! Havregryn og melk. Ferdig. Litt digg og veldig næringsrikt.

 

Nå vil jeg gjerne høre fra deg! Hva er din nødfrokost i hverdagen? Del denne “oppskriften” med noen som trenger en god og sunn løsning!

Livet som krølltopp

Standard
Crossfit

A snatch workout

Fotoshoot-søndag!

Det deiligste med å ta Open søndag, (les:natt til mandag) er muligheten for fotoshoot i boxen! Neeeida, men om du ønsker å se noen skikkelige bilder fra Crossfit Åsane så kan du besøke denne nettsiden.

Over her ser du fjeset mitt da Open 17.3 ble annonser og Nicole Carroll sa “This is not a pull-up workout, it’s a snatch workout”. Jeg er ikke noe flink til å snatche … fordi jeg øver aldri på å snatche. Hele konseptet med overhead squat, en million teknikker og det at jeg ikke klarer å huske å bruke skuldrene til å dra vekten opp gjør at det tyngste jeg har løftet noen sinne er rett over 20 kg.

Stronger

Det som gjør at det er gøy med snatch er selvfølgelig å klare det! Da jeg i denne økten overlevde både snatch og pull-up så langt at jeg kunne øke økten til 25 kg ble jeg utrolig glad. Selv om jeg ankom boxen i skikkelig dårlig humør, dro jeg derfra med dette smilet om munnen fordi jeg klarte 1 repetisjon på 25 kg!

Merk, bildet under er “staget” – jeg har ikke dette gliset midt i økten!

Diskusjonen var tapt

Økten i seg selv var helt okei den, det jeg kjente mest på var viktigheten av å ha bestemt seg. Etter en ganske shitty helg klarte jeg på en eller annen måte å dra den slitne kroppen min ut av sofaen, ta bussen i en time og sette i gang med Open 17.3 klokken 21.30 på kvelden. Jeg startet såvidt på noen indre diskusjoner med meg selv, men jeg visste at en av oss kom til å tape uansett så det var bare å dra ut og gjennomføre. Dette er poenget med Open for min del, man gjør det bare! Uansett om man egentlig ønsker, eller egentlig har spist 2 liter Ben & Jerry’s til middag den dagen, så handler det om å gjennomføre og å pushe egne grenser.

Jeg lar Nicole presentere 17.3 denne gangen:

Prior to 8:00, complete:
3 rounds of:
    6 jumping chin-over-bar pull-ups6 squat snatches, 35 lb (15 kg).
Then, 3 rounds of:
    7 jumping chin-over-bar pull-ups, 5 squat snatches, 55 lb (25 kg).

// Her stoppet jeg på 1 snatch @ 25 kg fordi tiden var ute //

*Prior to 12:00, complete 3 rounds of:
    8 jumping chin-over-bar pull-ups, 4 squat snatches, 65 lb.
*Prior to 16:00, complete 3 rounds of:
    9 jumping chin-over-bar pull-ups3 squat snatches, 75 lb.
*Prior to 20:00, complete 3 rounds of:
    10 jumping chin-over-bar pull-ups, 2 squat snatches, 95 lb.
Prior to 24:00, complete 3 rounds of:
    11 jumping chin-over-bar pull-ups, 1 squat snatch, 105 lb.

Hvilken av de tre Open-øktene er din favoritt så langt?

Livet som krølltopp

Standard